Hva med Wiki?

Flere faggrupper på Jåttå vgs prøver dette skoleåret ut wiki i tillegg til flere gode eksempler på wiki som allerede er i bruk. Sjekk IKT-wiki, norsk-wiki og RM-wiki.

Nye wikis som lages er delvis ressurssider for faglærerne, og delvis sider tenkt brukt i undervisningen. Jobbing med wikis er et praktisk tiltak i videreutvikling av den digitale skole som er et at skolens satsingsområder. Det er wikis i både norsk, naturfag og engelsk.

Meningene om wikis er forskjellige og noen spør seg om utbytte står i forhold til jobb og innsats. Slik vil det alltid være. Føler også at noen er redd for å eksponere seg på nett, men det er jo nettopp en del av web 2.0-kulturen sammen med samhandling. At lærerne er med på å bygge opp wikis er også en treningsøkt i forhold å eventuelt prøve det ut for egne elever. Det blir spennende å følge arbeidet med wiki videre dette skoleåret.

Ny giv

Nå har bloggen lagt nede en stund, men nytt skoleår starter med mange og spennende utfordringer, og de skal blogges. Jeg er tilbake i skolen(Jåttå vgs) og skal ha elever på begge sider av det digitale kateteret. Skal prøve å følge dette tett opp og dele erfaringene her på bloggen min. Det blir oppfølging av gamle slagere som LMS, wiki og blogg, men også smartboard som er nytt for meg, samt annet snacks. Hvordan organisere og drifte en god digital skole? Jeg har fått meg Mac og ser absolutt mulighetene med den. Bygger entusiasmen langsomt opp.

I mellomtiden kan vi mimre litt med et sommerbilde med tanker tilbake til slepne sommerdager, skitne bein og gode minner.

Defrost IT

Teksten nedenfor er ment som et halvhumoristisk og halvpretensiøst innlegg i Rogaland fylkeskommunes blad "Rogaland i utvikling" 1/2010. Artikkelen er skrevet med mange lenker og henvisninger som leserne kan få tilgang på ved å lese teksten digitalt her på bloggen min.

Snø
Då eg vakna,

skein mitt rom

av den kvite

heilagdom

Blå var dagen.

Bjørki ute

risa rim på

himlens rute

Rjupa einast

kunde trø

i den kvite

skire snø!

Olav H. Hauge sitt vakre dikt "Snø" er i samlinga Under bergfallet fra 1951. Her kan du høre intervju med forfatteren fra 1972.

I skrivende stund er det -12 °C utenfor stuedøra. Bitende kaldt, men vakkert, hardt, klart og til tider et magisk lys. Ypperlige forhold for en fotosafari i nærområdet. Klikk på denne lenken for å se flere vinterbilder. Norske mediers dekning av kuldebølgen har gått verden over. Klikk her for å se hvordan indisk TV presenterer barn på Trysil som leker i snøen. Bikkjekaldt har det vært til tider, men hvorfor sier vi bikkjekaldt? Her kan du lese mer om uttrykket. Snø og is fra a til å er et språkverk på 300 sider med snø- og isterminologi fra urbefolkninger i arktiske strøk, systematisk samlet inn av professor Hans-Jørgen Wallin Weihe. Klikk her for å lese bokomtalen. Hvordan er det egentlig med inuittene? Har de egentlig et velassortert utvalg av ord for snø og is? Les mer om det her.

Professor Thomas Koop ved universitetet i Bielefeld i Tyskland er spesialist på formasjon av iskrystaller. Han har lenge irritert seg over julekort og dekorasjoner med både 5- og 7-kantede snøkrystaller, mens barnelærdom tilsier at snøkrystaller er 6-kantede, og ingen er like. Eller er de det? Sjekk her! Denne videosnutten viser hvordan man kan ta bilder av snøkrystaller og viser også bilder som en av pionerene innen faget har tatt. Klikk her for å se hvordan snøkrystaller dannes, eller her for flere flotte fotografier av snøkrystaller. Klikk her dersom du vil lære å lage kunstig snø, eller klikk deg inn her for å se hva som kan skje når vann på 95 °C møter luft som holder -20 °C. Hvorfor bruker man egentlig salt og ikke sukker på veiene? Her er en animasjon som viser hvorfor isen smelter når veiene saltes.

Vi er jo født med ski på beina, men hvordan er det med bekledningen ellers? Les her om hvordan du skal kle deg riktig i kulden. Hva med en båltur? Arild Monsen har absolutt noen båltriks å lære bort. Trenger du vann til kaffebålet, så kan du ved å klikke her lese om hvordan du kan finne vann i vinterfjellet. Dersom du likevel blir kald trass i rett bekledning og varm drikke, så får du rett og slett tisse i buksa. Les her hvordan skogfrosken Rana sylvatica velger motsatt taktikk idet den kniper igjen hele vinteren og lar urin fungere som frostvæske. Et skittent triks, men frosken er så absolutt sitt ansvar bevisst. Den er tross alt fredet og er i ferd med å fryse i hjel. Les mer her om hvordan dyr og planter er tilpasset å overleve under kalde forhold. Skulle du likevel være uheldig å forfryse deg, så er det greit på forhånd å ha klikket seg inn for å lese om henholdsvis hudvettregler og pleie av frostskader.

Så her sitter du fremdeles og leser denne artikkelen på høyglanset, flott papir! Lettere oppgitt over undertegnede som viser til diverse lenker og utfyllende tekst? Egentlig ”sygt irriteranes”? Alt som er uthevet i teksten er klikkbare hyperlenker. Tenk om du heller hadde artikkelen i digitalt format og opplevde teksten multimodalt (sammensatt tekst), dvs. at du i løpet av gjennomlesningen trykket på lenkene og fikk direkte tilgang på bilder, filmsnutter, animasjoner, lyd og utfyllende informasjon. Det gir en helt annen leseopplevelse. Det er denne hverdagen Opplæringsavdelingen ønsker at elevene i den videregående skolen skal få, og som i mange fag er en virkelighet. Utvikling og bruk av digitale læringsressurser som f.eks. NDLA er med på å øke et slikt tilbud, noe som vil gi elevene en bedre og mer variert skoledag, og økt læringsutbytte.

Du henger med enda? Ikke verst! Da foreslår jeg at du går inn på http://bjolavshjorne.blogspot.com/ der artikkelen ligger digitalt som et blogginnlegg. Sjekk hyperlenkene. Blogg er eksempel på en web 2.0-applikasjon, dvs. de nye deltagerdrevne, interaktive nettjenestene som også er i ferd med å få innpass i skolen. At du både skal lese teksten digitalt og så skrive en kommentar i feltet under blogginnlegget er i overkant av hva jeg kan forvente, eller?

Why Wiki

Etter en del ukers intens jobbing med avsluttende prosjektoppgave i "SOS6513 Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet" i regi av NTNU er produktet endelig ferdig. Selve problemstillingen dreide seg om LMS versus Web 2.0 i en pedagogisk sammenheng, og oppgaven er levert inn i form av en wiki. Grei innlevering; en lenke på mail til sensor.

En del av metodikken vår har vært å samle informasjon via LMS og Web 2.0-verktøy som ning, Twitter, blogger og wiki i tillegg til vanlig intervju. Selve wikien er tradisjonelt bygget opp men vi utnytter de muligheter som finnes til å sette inn ulike medieelementer og hyperlinker i teksten. Vi har altså gjort mer enn å sette strøm på en vanlig oppgave.

Nedenfor er det satt opp en punktliste der noen pluss- og minussider ved å bruke wiki som prosjektprodukt kommer hulter til bulter:

• Vi var 3 som jobbet sammen om problemstillingen. Med litt geografisk avstand mellom oss var wikien en grei plass og møtes. I tillegg har vi alle 3 vært sammen 2 ganger og hatt 4-5 telefonmøter på vanlig telefon eller Go to meeting.
• Alle har hele tiden sett hva de andre har skrevet og har fortløpende kommentert, foreslått, endret eller justert de andres bidrag. En veldig nyttig og fruktbar prosess.
• Wiki har en del muligheter til å sette inn medieelementer og hyperlinker og interne linker. Dette gjør produktet mer spennende, informativt og dynamisk, og har større informasjonsverdi og gjennomslagskraft i forhold til leser.
• Wikien har en dårlig teksteditor. Dette gjør at selve utformingen av tekst og sider kan bli litt kjedelig
• Wikien har hatt noen få bugs og har i noen tilfeller levd sitt eget liv. Dette er ikke mer enn man opplever i en vanlig tekstbehandler, rettes kjapt opp, og er følgelig til å leve med.
• Det har vært enkelt å organisere wikien slik at den ble oversiktelig og lett å navigere i.
• Innlevering av oppgaven og kommentarer fra veileder underveis har vært enkelt. Det har kun vært å sende en link på mail.
• Wikien har vært åpen for lesing av hvem som helst underveis. Det er altså en svært åpen og gjennomsiktig prosess som inviterer utenforstående til å bidra.
• Wikien åpner for å linke eksternt f.eks. til dette blogginnlegget eller diskusjonsforum på Del&bruk. Dette gjør at produktet er tilgjengelig for hvem som helst, og alle som vil kan bidra med innspill og kommentarer.
• Innspill på wikien vår samler vi senere i en epilog. Produktet er altså dynamisk og kan leve videre etter innlevering.
• Det har vært en nyttig og lærerik prosess å skrive oppgaven vår som et Web 2.0-produkt, og ta del i og erfare dette på kroppen.
• Det er skrekkblandet fryd forbundet med å eksponere seg både i skriveprosessen og sluttproduktet. Samtidig er det givende med den respons og tilbakemelding man får fra andre.

Det var 12 punkter; 9.5 med + fortegn og 2.5 med - fortegn. Det gir en klar seier til wiki som produkt. Prøv det du også!

Videreutdanning IKT

I dag startet en stor satsing på viderutdanning innen IKT blant lærere i den videregående skolen i Rogaland fylkeskommune. 1602 lærere har meldt seg på modul 1 som er en generell og innledende modul, eller modull 4 som mest dreier seg om web 2.0. Hver av modulene er på 15 studiepoeng med avsluttende hjemmeeksamen i februar/mars. Mesteparten av opplegget er organisert via It`s learning supplert med "trøste-og-bære-samlinger" for de som ønsker og trenger det. I løpet av studiet skal det leveres inn 2 oppgaver underveis og en hjemmeeksamen avslutningsvis. Spenende opplegg som legger opp til stor grad av selvstendighet, samtidig som hver student har sin personlige veileder. Kombinert med lærende nettverk på eller mellom skolene så er dette en tiltalende modell.

Det var god stemning og en positiv vibrasjoner på "kick-off" i dag. Veldig spennende å følge et slikt opplegg og se om så mange lærere klarer å gjennomføre studiet. I så fall vil det være et godt løft!

ITU Monitor; noen kommentarer

Dette blogginnlegget er skrevet som en del av eksamensopplegget i ”IKT for skoleledere”. Årets rapport fra ITU Monitor ble publisert 19.8. Her finner du selve rapporten og her kan du lese Eva 2.0 sin liveblog fra presentasjonen. Noen funn i rapporten har jeg hengt meg opp i og jeg vil kommentere enkelte punkter her:

• Det digitale gapet mellom grunnskolen og videregående skole som fra før har vært der, har økt ytterligere. Selv om infrastruktur, maskinpark og programvare er på plass så mangler mange elever og lærere særlig i grunnskolen grunnleggende digital kompetanse. Videregående skole har nok også endel runder å gå fremdeles, men trenden her er likevel mer positiv. Hvorfor er det slik? IKT som den 5.basisferdigheten er like gjeldende i grunnskolen som i videregående opplæring. Kan det ha sammenheng med hvordan skoleledelsen trykker på for en endring mht læringskultur? Jeg tror ikke det, men jeg sliter med å se en plausibel årakssammenheng.


• Mange lærere i vidergående skole bruker PC i administrasjon og planlegging av lærergjerningen, men sliter med god integrering i sin pedagogiske hverdag. Regner med at vi her ser konturene av økt LMS-bruk, men manglende innsikt og vilje til å bruke flere muligheter som ligger i LMS. Det er jo en god start med administrering, planlegging og kommunikasjon via LMS, men da burde neste terskel ikke være avskrekkende høy.


• Kompetanseheving etterspørres jevnlig fra skolene. Litt morsom observasjon er det da at mange oppgir at den beste kompetansehevingen man får er gjennom egen prøving og feiling, eller kollegaveiledning. Det bekrefter at det foregår mye samarbeid på lærernes arbeidsrom og at "det gode budskap spres". Kanskje skoleledelsen skulle bite seg merke i det og lage forpliktende lærende nettverk internt på skolen. Egen erfaring er også at dersom man passerer en terskel så er det lettere å prøve og feile på egenhånd og lære seg nye ting når behovet oppstår. En fast orakeltjeneste med tilgjengelig e-pedagog eller systemansvarlig kan gjøre terskelen lavere og døren høy. Personlig har jeg mest tro på lav terskel.


• Interessant å se antydningene til positiv sammenheng mellom elever som bruker IKT moderat og bedre faglig score(jeg klarer ikke skrive skår). Dette i motsetning til elever som bruker IKT lite eller som sitter klistret til PC. Den siste gruppa er vel mer opptatt av spill, film og musikk enn å bruke PC til skolearbeid. At den moderate gruppa gjør det bedre skolefaglig må være et godt argument for "to keep on the good ICT-work".


• At digital kompetanse og ferdigheter kan lage sosiale skillelinjer er ingen bombe, men et tankekors og en alvorlig utfordring for skolen.

Skolestart

Skolestart nærmer seg og alle elevene på Vg1 i RFK har bærbar PC/Mac. Grunnmodell PC koster eleven kr.2000 dersom man velger å betale engangsbeløp, kr.2550 dersom man velger avbetaling over 3 år. Det betyr at PC/Mac er godt sponset av fylkeskommunen. Sammenstilt med at alle elever får minst kr.850 pr. år i utstyrsstipend fra Lånekassen så har elevene i praksis gratis PC.

Men hva så? Hva skjer egentlig når elevene begynner på skolen? Mange elever opplever en opptur med nye datamaskiner, men nedtur med lærere som ikke er helt klare for den digitale skolehverdagen. PC som sporadisk blir brukt i en pedagogisk sammenheng og mest fokus på elever som bruker PC til alt annet enn skolearbeid.

Hvorfor er det egentlig slik? Hvorfor tar de digitale skrittene så lang tid? Er det galt med fokus på web 2.0 når et flertall av lærerne strever med web 1.0? Hvorfor strever så mange med lærerrollen og "manglende kustus" når laptopen er en del av klasserommet?