Bjol@vs hjørne

Hva med Wiki?

2010-09-17T14:59:00.005-05:00

Flere faggrupper på Jåttå vgs prøver dette skoleåret ut wiki i tillegg til flere gode eksempler på wiki som allerede er i bruk. Sjekk IKT-wiki, norsk-wiki og RM-wiki.

Nye wikis som lages er delvis ressurssider for faglærerne, og delvis sider tenkt brukt i undervisningen. Jobbing med wikis er et praktisk tiltak i videreutvikling av den digitale skole som er et at skolens satsingsområder. Det er wikis i både norsk, naturfag og engelsk.

Meningene om wikis er forskjellige og noen spør seg om utbytte står i forhold til jobb og innsats. Slik vil det alltid være. Føler også at noen er redd for å eksponere seg på nett, men det er jo nettopp en del av web 2.0-kulturen sammen med samhandling. At lærerne er med på å bygge opp wikis er også en treningsøkt i forhold å eventuelt prøve det ut for egne elever. Det blir spennende å følge arbeidet med wiki videre dette skoleåret.

Ny giv

2010-08-03T15:02:00.004-05:00

Nå har bloggen lagt nede en stund, men nytt skoleår starter med mange og spennende utfordringer, og de skal blogges. Jeg er tilbake i skolen(Jåttå vgs) og skal ha elever på begge sider av det digitale kateteret. Skal prøve å følge dette tett opp og dele erfaringene her på bloggen min. Det blir oppfølging av gamle slagere som LMS, wiki og blogg, men også smartboard som er nytt for meg, samt annet snacks. Hvordan organisere og drifte en god digital skole? Jeg har fått meg Mac og ser absolutt mulighetene med den. Bygger entusiasmen langsomt opp.

I mellomtiden kan vi mimre litt med et sommerbilde med tanker tilbake til slepne sommerdager, skitne bein og gode minner.

Defrost IT

2010-01-13T14:47:00.030-06:00

Teksten nedenfor er ment som et halvhumoristisk og halvpretensiøst innlegg i Rogaland fylkeskommunes blad "Rogaland i utvikling" 1/2010. Artikkelen er skrevet med mange lenker og henvisninger som leserne kan få tilgang på ved å lese teksten digitalt her på bloggen min.

Snø
Då eg vakna,

skein mitt rom

av den kvite

heilagdom

Blå var dagen.

Bjørki ute

risa rim på

himlens rute

Rjupa einast

kunde trø

i den kvite

skire snø!

Olav H. Hauge sitt vakre dikt "Snø" er i samlinga Under bergfallet fra 1951. Her kan du høre intervju med forfatteren fra 1972.

I skrivende stund er det -12 °C utenfor stuedøra. Bitende kaldt, men vakkert, hardt, klart og til tider et magisk lys. Ypperlige forhold for en fotosafari i nærområdet. Klikk på denne lenken for å se flere vinterbilder. Norske mediers dekning av kuldebølgen har gått verden over. Klikk her for å se hvordan indisk TV presenterer barn på Trysil som leker i snøen. Bikkjekaldt har det vært til tider, men hvorfor sier vi bikkjekaldt? Her kan du lese mer om uttrykket. Snø og is fra a til å er et språkverk på 300 sider med snø- og isterminologi fra urbefolkninger i arktiske strøk, systematisk samlet inn av professor Hans-Jørgen Wallin Weihe. Klikk her for å lese bokomtalen. Hvordan er det egentlig med inuittene? Har de egentlig et velassortert utvalg av ord for snø og is? Les mer om det her.

Professor Thomas Koop ved universitetet i Bielefeld i Tyskland er spesialist på formasjon av iskrystaller. Han har lenge irritert seg over julekort og dekorasjoner med både 5- og 7-kantede snøkrystaller, mens barnelærdom tilsier at snøkrystaller er 6-kantede, og ingen er like. Eller er de det? Sjekk her! Denne videosnutten viser hvordan man kan ta bilder av snøkrystaller og viser også bilder som en av pionerene innen faget har tatt. Klikk her for å se hvordan snøkrystaller dannes, eller her for flere flotte fotografier av snøkrystaller. Klikk her dersom du vil lære å lage kunstig snø, eller klikk deg inn her for å se hva som kan skje når vann på 95 °C møter luft som holder -20 °C. Hvorfor bruker man egentlig salt og ikke sukker på veiene? Her er en animasjon som viser hvorfor isen smelter når veiene saltes.

Vi er jo født med ski på beina, men hvordan er det med bekledningen ellers? Les her om hvordan du skal kle deg riktig i kulden. Hva med en båltur? Arild Monsen har absolutt noen båltriks å lære bort. Trenger du vann til kaffebålet, så kan du ved å klikke her lese om hvordan du kan finne vann i vinterfjellet. Dersom du likevel blir kald trass i rett bekledning og varm drikke, så får du rett og slett tisse i buksa. Les her hvordan skogfrosken Rana sylvatica velger motsatt taktikk idet den kniper igjen hele vinteren og lar urin fungere som frostvæske. Et skittent triks, men frosken er så absolutt sitt ansvar bevisst. Den er tross alt fredet og er i ferd med å fryse i hjel. Les mer her om hvordan dyr og planter er tilpasset å overleve under kalde forhold. Skulle du likevel være uheldig å forfryse deg, så er det greit på forhånd å ha klikket seg inn for å lese om henholdsvis hudvettregler og pleie av frostskader.

Så her sitter du fremdeles og leser denne artikkelen på høyglanset, flott papir! Lettere oppgitt over undertegnede som viser til diverse lenker og utfyllende tekst? Egentlig ”sygt irriteranes”? Alt som er uthevet i teksten er klikkbare hyperlenker. Tenk om du heller hadde artikkelen i digitalt format og opplevde teksten multimodalt (sammensatt tekst), dvs. at du i løpet av gjennomlesningen trykket på lenkene og fikk direkte tilgang på bilder, filmsnutter, animasjoner, lyd og utfyllende informasjon. Det gir en helt annen leseopplevelse. Det er denne hverdagen Opplæringsavdelingen ønsker at elevene i den videregående skolen skal få, og som i mange fag er en virkelighet. Utvikling og bruk av digitale læringsressurser som f.eks. NDLA er med på å øke et slikt tilbud, noe som vil gi elevene en bedre og mer variert skoledag, og økt læringsutbytte.

Du henger med enda? Ikke verst! Da foreslår jeg at du går inn på http://bjolavshjorne.blogspot.com/ der artikkelen ligger digitalt som et blogginnlegg. Sjekk hyperlenkene. Blogg er eksempel på en web 2.0-applikasjon, dvs. de nye deltagerdrevne, interaktive nettjenestene som også er i ferd med å få innpass i skolen. At du både skal lese teksten digitalt og så skrive en kommentar i feltet under blogginnlegget er i overkant av hva jeg kan forvente, eller?

Why Wiki

2009-10-30T14:51:00.009-05:00

Etter en del ukers intens jobbing med avsluttende prosjektoppgave i "SOS6513 Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet" i regi av NTNU er produktet endelig ferdig. Selve problemstillingen dreide seg om LMS versus Web 2.0 i en pedagogisk sammenheng, og oppgaven er levert inn i form av en wiki. Grei innlevering; en lenke på mail til sensor.

En del av metodikken vår har vært å samle informasjon via LMS og Web 2.0-verktøy som ning, Twitter, blogger og wiki i tillegg til vanlig intervju. Selve wikien er tradisjonelt bygget opp men vi utnytter de muligheter som finnes til å sette inn ulike medieelementer og hyperlinker i teksten. Vi har altså gjort mer enn å sette strøm på en vanlig oppgave.

Nedenfor er det satt opp en punktliste der noen pluss- og minussider ved å bruke wiki som prosjektprodukt kommer hulter til bulter:

Vi var 3 som jobbet sammen om problemstillingen. Med litt geografisk avstand mellom oss var wikien en grei plass og møtes. I tillegg har vi alle 3 vært sammen 2 ganger og hatt 4-5 telefonmøter på vanlig telefon eller Go to meeting.
Alle har hele tiden sett hva de andre har skrevet og har fortløpende kommentert, foreslått, endret eller justert de andres bidrag. En veldig nyttig og fruktbar prosess.
Wiki har en del muligheter til å sette inn medieelementer og hyperlinker og interne linker. Dette gjør produktet mer spennende, informativt og dynamisk, og har større informasjonsverdi og gjennomslagskraft i forhold til leser.
Wikien har en dårlig teksteditor. Dette gjør at selve utformingen av tekst og sider kan bli litt kjedelig
Wikien har hatt noen få bugs og har i noen tilfeller levd sitt eget liv. Dette er ikke mer enn man opplever i en vanlig tekstbehandler, rettes kjapt opp, og er følgelig til å leve med.
Det har vært enkelt å organisere wikien slik at den ble oversiktelig og lett å navigere i.
Innlevering av oppgaven og kommentarer fra veileder underveis har vært enkelt. Det har kun vært å sende en link på mail.
Wikien har vært åpen for lesing av hvem som helst underveis. Det er altså en svært åpen og gjennomsiktig prosess som inviterer utenforstående til å bidra.
Wikien åpner for å linke eksternt f.eks. til dette blogginnlegget eller diskusjonsforum på Del&bruk. Dette gjør at produktet er tilgjengelig for hvem som helst, og alle som vil kan bidra med innspill og kommentarer.
Innspill på wikien vår samler vi senere i en epilog. Produktet er altså dynamisk og kan leve videre etter innlevering.
Det har vært en nyttig og lærerik prosess å skrive oppgaven vår som et Web 2.0-produkt, og ta del i og erfare dette på kroppen.
Det er skrekkblandet fryd forbundet med å eksponere seg både i skriveprosessen og sluttproduktet. Samtidig er det givende med den respons og tilbakemelding man får fra andre.

Det var 12 punkter; 9.5 med + fortegn og 2.5 med - fortegn. Det gir en klar seier til wiki som produkt. Prøv det du også!

Videreutdanning IKT

2009-10-01T15:00:00.002-05:00

I dag startet en stor satsing på viderutdanning innen IKT blant lærere i den videregående skolen i Rogaland fylkeskommune. 1602 lærere har meldt seg på modul 1 som er en generell og innledende modul, eller modull 4 som mest dreier seg om web 2.0. Hver av modulene er på 15 studiepoeng med avsluttende hjemmeeksamen i februar/mars. Mesteparten av opplegget er organisert via It`s learning supplert med "trøste-og-bære-samlinger" for de som ønsker og trenger det. I løpet av studiet skal det leveres inn 2 oppgaver underveis og en hjemmeeksamen avslutningsvis. Spenende opplegg som legger opp til stor grad av selvstendighet, samtidig som hver student har sin personlige veileder. Kombinert med lærende nettverk på eller mellom skolene så er dette en tiltalende modell.

Det var god stemning og en positiv vibrasjoner på "kick-off" i dag. Veldig spennende å følge et slikt opplegg og se om så mange lærere klarer å gjennomføre studiet. I så fall vil det være et godt løft!

ITU Monitor; noen kommentarer

2009-09-08T12:51:00.009-05:00

Dette blogginnlegget er skrevet som en del av eksamensopplegget i ”IKT for skoleledere”. Årets rapport fra ITU Monitor ble publisert 19.8. Her finner du selve rapporten og her kan du lese Eva 2.0 sin liveblog fra presentasjonen. Noen funn i rapporten har jeg hengt meg opp i og jeg vil kommentere enkelte punkter her:

Det digitale gapet mellom grunnskolen og videregående skole som fra før har vært der, har økt ytterligere. Selv om infrastruktur, maskinpark og programvare er på plass så mangler mange elever og lærere særlig i grunnskolen grunnleggende digital kompetanse. Videregående skole har nok også endel runder å gå fremdeles, men trenden her er likevel mer positiv. Hvorfor er det slik? IKT som den 5.basisferdigheten er like gjeldende i grunnskolen som i videregående opplæring. Kan det ha sammenheng med hvordan skoleledelsen trykker på for en endring mht læringskultur? Jeg tror ikke det, men jeg sliter med å se en plausibel årakssammenheng.

Mange lærere i vidergående skole bruker PC i administrasjon og planlegging av lærergjerningen, men sliter med god integrering i sin pedagogiske hverdag. Regner med at vi her ser konturene av økt LMS-bruk, men manglende innsikt og vilje til å bruke flere muligheter som ligger i LMS. Det er jo en god start med administrering, planlegging og kommunikasjon via LMS, men da burde neste terskel ikke være avskrekkende høy.

Kompetanseheving etterspørres jevnlig fra skolene. Litt morsom observasjon er det da at mange oppgir at den beste kompetansehevingen man får er gjennom egen prøving og feiling, eller kollegaveiledning. Det bekrefter at det foregår mye samarbeid på lærernes arbeidsrom og at "det gode budskap spres". Kanskje skoleledelsen skulle bite seg merke i det og lage forpliktende lærende nettverk internt på skolen. Egen erfaring er også at dersom man passerer en terskel så er det lettere å prøve og feile på egenhånd og lære seg nye ting når behovet oppstår. En fast orakeltjeneste med tilgjengelig e-pedagog eller systemansvarlig kan gjøre terskelen lavere og døren høy. Personlig har jeg mest tro på lav terskel.

Interessant å se antydningene til positiv sammenheng mellom elever som bruker IKT moderat og bedre faglig score(jeg klarer ikke skrive skår). Dette i motsetning til elever som bruker IKT lite eller som sitter klistret til PC. Den siste gruppa er vel mer opptatt av spill, film og musikk enn å bruke PC til skolearbeid. At den moderate gruppa gjør det bedre skolefaglig må være et godt argument for "to keep on the good ICT-work".

At digital kompetanse og ferdigheter kan lage sosiale skillelinjer er ingen bombe, men et tankekors og en alvorlig utfordring for skolen.

Skolestart

2009-08-06T07:55:00.006-05:00

Skolestart nærmer seg og alle elevene på Vg1 i RFK har bærbar PC/Mac. Grunnmodell PC koster eleven kr.2000 dersom man velger å betale engangsbeløp, kr.2550 dersom man velger avbetaling over 3 år. Det betyr at PC/Mac er godt sponset av fylkeskommunen. Sammenstilt med at alle elever får minst kr.850 pr. år i utstyrsstipend fra Lånekassen så har elevene i praksis gratis PC.

Men hva så? Hva skjer egentlig når elevene begynner på skolen? Mange elever opplever en opptur med nye datamaskiner, men nedtur med lærere som ikke er helt klare for den digitale skolehverdagen. PC som sporadisk blir brukt i en pedagogisk sammenheng og mest fokus på elever som bruker PC til alt annet enn skolearbeid.

Hvorfor er det egentlig slik? Hvorfor tar de digitale skrittene så lang tid? Er det galt med fokus på web 2.0 når et flertall av lærerne strever med web 1.0? Hvorfor strever så mange med lærerrollen og "manglende kustus" når laptopen er en del av klasserommet?

Ukas bilde 9

2009-08-04T05:17:00.003-05:00

Bildet er tatt ved Lomsesanden like utenfor Farsund. Noen hadde hatt seg en dag med kunstnerisk utfoldelse og plassert steiner med litt uvanlig posering rundt omkring på stranda. Stilig og stemningsfullt i solnedgangen!

Ukas bilde 8

2009-06-30T05:42:00.011-05:00

Ukas bilde er et sommerbilde fra Aron Islands i Irland. En staselig

hane fant seg godt tilrette på en fin steinmur og hadde full kontroll over omgivelsene.

LMS og web2.0

2009-06-18T05:06:00.005-05:00

Som en del av "IKT for skoleledere" skal det skrives en prosjektoppgave. Jeg har lyst til å skrive noe om bruk av LMS i en web2.0-verden. Har LMS fremdeles sin berettigelse? Kan web2.0-verktøy overta LMS sin posisjon? Hvordan best organiserer man den digitale skole(jeg tenker da primært rent praktisk på elevenivå)? Jeg trenger noen innspill i form av problemstillinger, litteratur, mm. Har du noe? Svar på blogg eller mail(bjorn.lea@rogfk.no).

Digitale fotspor

2009-06-08T15:05:00.004-05:00

Minds on Fire: Open Education, the Long Tail, and Learning 2.0 av John Seely Brown og Richard P. Adler, og Footprints in the Digital Age av Will Richardson i "Educational Leadership" er utgangspunktet for dette blogginnlegget som er en del av 2.nettmøtet i "IKT for skoleledere". Jeg har hengt meg mest opp i "digital footprints".

Et kjapt googlesøk på meg selv ga 31 treff i løpet av 0.06s. Dersom jeg lot maskinen jobbe i 0.17s fikk jeg 269 treff. Imponerende og skremmende. Der var det treff fra studietiden og fram til forrige uke, dvs. et tidsspenn på snaut 30 år. 99% av treffene er dog fra de siste 1-2 årene. Brorparten av mine googletreff er knyttet til web2.0; Facebook, blogg, D&B og Twitter, dvs. ting jeg har aktivt lagt ut eller kommentert. Folk har "fisket" opp navnet mitt, jeg er også en aktiv fisker, og vips er man i et nettverk. Av de mer kuriøse treffene er bloggen til EvaBra som har sitert et av mine innlegg på D&B og ville ta det med i en Bacheloroppgave hun akkurat har avsluttet, og landslaget for medieundervisning som ba om å få bruke et bilde fra bloggen min som månedens bilde. Begge deler er positive "footprints" og en del av web2.0-kulturen.

Men; hvem er jeg og hva er min posisjon? Er jeg en uhildet og fri person som kan ytre seg uhemmet? Har jeg ikke et ansvar som avdelingsleder i vgs eller rådgiver i fylkets opplæringsavdeling. Hva slags agenda og mandat har jeg egentlig i web2.0-verden når jeg uttaler meg om IKT og skole som jo er et fagfelt jeg også jobber med? Det står riktignok på bloggen med liten og gjemt skrift at dette er private meninger osv, men hvem har vel lest det? Dersom en kommende arbeidsgiver googler meg finner vedkommende neppe ting som jeg ikke kan gå god for, men det kan jo være at vedkommende er svært uenig i meningene mine og ikke liker det jeg står for?

Screenagers har nok en lavere terskel for å legge ut festbilder, turbilder, russebilder, mm på f.eks. Facebook. Kult der og da, men kanskje ikke fullt så stilig ovenfor ny arbeidsgiver eller kanskje vordende svigermor. Er man lagt ut i cyberspace så ligger det der, umulig å fjerne. Det var lettere i min egen russetid. Utagerende festbilder ble festet til film og jeg har noen papirkopier som jeg nensomt har sensurert. Men hvor ble det egentlig av negativene?

Web 2.0; IKT for skoleledere

2009-06-01T15:22:00.005-05:00

Dette blogginnlegget er skrevet som en del av eksamensopplegget i ”IKT for skoleledere”. Vi skal ha 3 nettsamlinger før sommerferien, 2 tilsvarende etter sommerferien og levering av prosjektoppgave 25.9. Før 1.nettsamling skulle vi lese ”Vil du laste ned web2.0” av Vibeke Kløvstad og Tanja Storsul, lage et blogginnlegg, og kommentere 2 andre blogginnlegg. Det er strålende sommervær på hytta men med laptop så ordner det seg og.

Det er mye å gripe fatt i og kommentere i artikkelen til Kløvstad og Storsul. Jeg plukker ut noe, stiller noen spørsmål og gjør noen små refleksjoner.

Hvordan er egentlig web2.0-kulturen hos en vanlig 17-åring i den videregående skolen? Facebook eller tilsvarende nettsamfunn er ”alle” på. Bilder, filmer, beskjeder og meldinger er mye i bruk her. Venner, mange venner har man på nettsamfunn. Personlig har jeg bare 50 venner på Facebook og det er lite. Men hva er en venn? Hvor er 17-åringen ellers? YouTube ja, Flickr nei? Blogg nei, Wiki nei, Ning nei, Twitter nei. Sånn kan jeg fortsette. Jeg tror at mye av det en vanlig 17-åring(hva nå enn vanlig betyr) har av web2.0-kompetanse er ift sosiale nettverk og delingstjenester som YouTube. Kan dette utnyttes i skolesammenheng? Har det noen læringsverdi? Kan det gi økt læringsutbytte?

Jeg har stor tro på å bruke web2.0-verktøy som læringsarena, særlig plattformer a la wiki og ning. Elever som f.eks. er med på å bygge opp en wiki i faglig sammenheng har mye faglig igjen for det. Stoff produseres, settes sammen og publiseres. Elever som konstruerer kunnskap og eksponerer seg faglig må vel være det optimale for en lærer? Koblingen mot f.eks. Facebook og YouTube er da at elevene er vant med å bruke web2.0-teknologi og har få skrupler mot å prøve ut nye verktøy. De har delingskultur og eksponering av bilder og tekst i blodet, og vet(tror jeg) hvor grensene går ift hva som bør legges ut.

Det er denne kunnskapen og kulturen som skolen og den enkelte lærer må gripe og spille ball med. Skal det lykkes må lærerne selv prøve ut ulike web2.0-verktøy. Man trenger ikke bli en ihuga Facebook-aktør, men opprett en konto og prøv ut litt hva det er, eller blogg, eller Twitter eller annet.

25 grader og sol! Nå må jeg ned å bade. Mitt analoge badetermometer viser 17 grader!

Ukas bilde 7

2009-05-14T14:57:00.007-05:00

Åkerminneblom/forglem-meg-ei/Mariauge/forget-me-not(Myosotis arvensis); kjært barn har mange navn. Markblomst som avslutter våren og innleder sommeren. Det er flere anekdoker omkring selve navnet. Fellesnevneren for disse er knyttet til kjærlighet.

Fin er den uansett den står himmelblå med sin gule midte som fungerer som nektarguide for insekter.

LMS

2009-04-27T06:46:00.008-05:00

Jeg har vært på flere IKT-samlinger det siste året og det er en utsagn som jeg har hørt av flere som jeg kan tenke meg å lufte litt; nemlig berettigelsen av LMS i en web 2.0-verden. Som om det er noen motsetning mellom bruk av LMS og samtidig være på ulike web 2.0-arenaer. Jeg har hørt noen si at bruk av LMS er et hinder og hemsko for bruk av web 2.0. Tja?

For lærere som såvidt er igang med den digitale skolehverdagen(og dem er det mange av) så tror jeg at bruk av LMS er en god og trygg start. En konsekvent og vid bruk av LMS med alle de muligheter det innebærer mener jeg langt på dekker god digital skolehverdag. Dette inkludert bruk av digitale læringsressurser i faget.

Jeg driver litt med kursing av NDLA og andre digitale læringsressurser, og litt av bunnlinja mi er at den digitale verden er stor og lett å gå seg vill i. Da er det viktig med et godt verktøy for å organisere og drifte fag, og da mener jeg at i dag er LMS mest hensiktsmessig. Elevene har mange fag og mange lærere å forholde seg til i løpet av en skoleuke. Jeg tror at mange elever opplever skoledagen kaotisk og uoversiktelig mht organisering når lærere frigjør seg fra læreboka og tar i bruk digitale læringsressurser, inkludert web 2.0. LMS blir da limet som holder faget sammen og som gjør det ryddig og oversiktelig.

Når det i tillegg skal føres fravær og karakterer, og kravene til skriftlig dokumentasjon er økende så er det også argumenter for å slå et slag for LMS. Web 2.0 applikasjoner er vel også på veg inn i LMS og gir nye muligheter.

Mulig at argumentasjonen er konservativ. Mine erfaringer så langt fra både skolebesøk og kursing på videregående skoler, samt mange år som avdelingsleder tilsier at status pr. idag viser veldig stor forskjell mellom skoler, men også store forskjeller innad i skolene. Mange er ivrige utprøvere av ny teknologi og pedagogikk, men massene må dras langsomt. Da tror jeg at god bruk av LMS er lokomotivet!

Dette må jeg diskutere med noen. Tror jeg tar meg en tur innom D&B som er et bra sted for å diskutere saken.

Implementering digital skole

2009-04-27T05:43:00.016-05:00

Etter å ha deltatt på 4 samlinger til sammen 5 kursdager på ”Lederopplæring i IKT” fra oktber 2008 til april 2009 der samtlige ledergrupper ved de videregående skolene i Rogaland har deltatt lager jeg et lite blogginnlegg. Av drøyt 100 deltagere skal ca.25 gå videre på opplegget og avlegge eksamen i september og dermed få 7.5 studiepoeng. Opplegget for lederutviklingen er initiert av opplæringsavdelingen i RFK, men faglig forankret og driftet av It`s learning og NTNU med Arne Krokan som hovedansvarlig for gjennomføringen.

Innholdet har dreid seg om skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet og utfordringene i den digitale skolen. Hva er en egentlig en ”digital innfødt” og hvordan skal vi ”digitale immigranter” forholde oss til en ny kultur? Hva ligger i begrepet digital didaktikk? Bunnlinja er vel hvordan implementere den digitale skolen!

Mye av opplegget har vært rundt web 2.0 og mulighetene her. Som en del av opplæringen skulle ledergruppene på de ulike skolene etablere egen blogg, samt en wiki for skolen med ”Strategiplan for IKT”, dvs. utprøving av web 2.0 i praksis. Hvor mange aktive bloggere eller twittere er det blitt? Hvor mange wikis er aktivt i bruk?

Oppsummering så langt(noen av oss skal gå videre med studiepoeng) er at innholdsmessig så har det vært en fin faglig oppdatering med digitale tanker og ideer satt i system. Det har vært mange ulike bidragsytere og gode eksempler på praktisk digital skoledag.

Men; det er alltid et men! Spørsmålet er likevel hvem som drar lasset på den enkelte skole og hva skjer videre? I forhold til antall vekttall som var samlet i auditoriet og oppfordringer ift både blogg og wiki så er det påfallende mange som ikke prøver ut mulighetene som finnes. Er det tidstyven som igjen er på ferde eller er det andre faktorer som spiller inn? Litt av poenget med kursopplegget må ha vært å løfte IKT-satsingen fra den tekniske delen av IKT og over i den pedagogiske verden. Da må ledergruppene på banen, og da må rektor på banen. Det er lett å gjemme seg bak tidspress og nok en arbeidsoppgave å forholde seg til, men er det ikke det vi driver med; skole og læring? Digital didaktikk og pedagogikk er en del av dagens skole, ikke hver for seg men sammen.

Hva er det som gjør web 2.0 så skummelt for enkelte? Ikke noe å skrive om eller er det graden av eksponering som gjør at mange skygger banen? Hvor offentlige er egentlig skoleledelsen ift en privat eller offentlig sfære som web 2.0 er? Må rektor "tenke seg om" før tanker festes til nettet og passe på å ikke være på kolisjonskurs med arbeidsgiver? Er man redd for å bli konfrontert med egen meninger som ligger i cyberspace for evig og alltid?

Ukas bilde 6

2009-04-22T15:33:00.008-05:00

I påvente av et nytt blogginnlegg som jeg har forsømt de siste ukene, og med vår og sommer i blikket så viser jeg et sommerbilde fra i fjor; 2 blomsterfluer som koser seg på en blåknapp(Succisia pratensis).

Blomsterfluer er forøvrig et klassisk eksempel på mimikry.

Bugs

2009-03-12T07:18:00.003-05:00

For oss veldig sære som har sansen både for insekter og tegneserier(godt at det er flere av oss) så har Trond Hofsvang lagt ut en morsom artikkel på http://www.forskning.no/ om emnet.

Verdt å lese og kanskje en ide for å sprite opp en fredagsnaturfagtime!

Fjesbok

2009-03-02T14:37:00.002-06:00

Det er sikkert flere bloggere enn meg som også er innom Facebook dann og vann. Her kan du lese noen refleksjoner som journalist Isioma Daniel i Stavanger Aftenblad har gjort seg omkring fenomenet.

Ukas bilde 5

2009-02-13T13:44:00.006-06:00

Selv på det ytterste sørvestland ligger det et stemningsfullt hvit dekke av silkesnø. Stille, rolig og nærmest sakralt.

For å markere det sakrale har jeg vært på Avaldsnes kirkegård og fanget inn et kors like før solnedgang.

2009-02-03T15:43:00.003-06:00

Wordle er en webside jeg ble tipset om der man kan lage "ordskyer". Eksempelet til høyre er generert av ord fra bloggen min. Man kan også skrive inn hvilke ord man vil selv og velge fonter og farger, og styre utformingen av "ordskyen".

Kan kanskje brukes som tankekart, oppsummering, idedugnad omkring et emne man holder på med, eller som en kreativ illustrasjon til foredrag eller lignende.

7 ting du helst ikke vil vite

2009-01-26T11:53:00.007-06:00

På strak arm, med krum nakke og vann i kneet presenterer jeg 7 ting som du herved leser men utmerket godt kan klare deg uten å vite om meg.

Jeg liker å sage med Stihl
Jeg er en ihuga morgenbader og slurver ofte med tekstilene
Jeg synes at Pondus er en fantastisk tegneserie
Jeg har en forkjærlighet for Færøyene
Jeg er en ihuga og usakelig Vikingsupporter
Jeg hater musikken til Jan Eggum
Jeg synes at øl og peanøtter passer godt sammen

Herved utfordres Solveig, Erik, Torill, og Roar

Morgendagens rektor

2009-01-26T11:08:00.005-06:00

Som en del av lederutviklingsprogrammet i IKT(Management training ICT) i regi av RFK skal deltagerne kommentere Arne Krokan sitt blogginnlegg om rektorskolen. I sitt innlegg henviser Krokan til skrivet Nasjonalt utdanningstilbud for rektorer.

Innlegget og skrivet gir en detaljert oversikt for hva som forventes av en god leder i dagens skole og hvilken kompetanse og egenskaper en rektor skal inneha. Det er ikke småtterier for å si det mildt. I kortversjon er det snakk om 4 dimensjoner mht til kompetanse som forventes av rektor.

Elevenes læringsresultater og læringsmiljø
Styring og administrasjon
Samarbeid og organisasjonsbygging
Utvikling og endring

I hver av disse dimensjonene er det detaljert satt opp punkter gruppert under

Kunnskaper
Ferdigheter
Holdninger

En ryddig og grei oversikt og ideelt sett ingenting å si på ambisjonsnivået, men hvem kan med hånden på hjertet si at man oppfyller alt dette eller ser mulighten for å gjøre det selv med all verdens rektorskole og studiepoeng i lomma?

Kanskje det er på tide å se på en ny og 2-delt modell? En rektor som skolens faglig pedagogisk leder og en merkantilt leder som har hånd om økonomi, dokumentasjon, tilsettinger, personalsaker, mm. Noe som tar mye tid og er kvelende for dagens skoleledere. Faglig-pedagogiske arbeid lider sterkt i dagens skole under åket av krav, frister, dokumentasjon og papirarbeid som alltid ligger der, venter og sluker en.

Uansett er det på tide å røske litt i organiseringen av dagens skole og se seg om etter nye modeller. Avdelingsledermodellen som ble etablert etter R-94 bør kanskje ses på igjen og endres på i takt med nye forventninger, ikke minst i dagens digitale skole som stiller andre krav til skoleledere.

Ukas bilde 4

2009-01-12T11:28:00.005-06:00

Kaldt vinterlys, her fra sørlandet, gir utrolig mange nyanser og fargespill i naturen. Kombinert med kald klar luft bare må man ut å bivåne mektige skuer. Vår Herre er flink når han svinger fargepaletten.

På toppen av det hele har "sola snudd" og lysere dager lover at våren ligger der framme og venter. Men for all del; det haster ikke!

Naturfag; med eller uten

2009-01-12T09:32:00.013-06:00

Med bilde til høyre av en "hightech-katt" har jeg noen refleksjoner omkring naturfag i videregående skole; med eller uten bruk av lærebok. Diskusjonen går på mange skoler, og de fleste lander på at lærebok må man ha. I stikkordsform er argumentasjonen; lite og dårlige ressurser tilgjengelig, manglende kvalitetssikring, merarbeid, for liten erfaring med digitale ressurser, mm.

Naturfag/naturfagene mener jeg er gode eksempler på fag som lar seg drive uten bruk av lærebok. Det finnes så mange gode eksempler på tilgjengelige digitale ressurser at å drifte fagene uten lærebok mer er en viljesak og et organisatorisk spørsmål. Med det mener jeg at man må bruke en LMS som f.eks. It`s learning på en svært strukturert måte. Det krever god organisering av faget dersom læreboka ikke brukes, men ikke mer orden enn det mange lærere allerede har på sin LMS. Bruk av mulighetene som finnes i web2.0 krever også en organisering. Fremdeles samme LMS? Jeg tror det foreløpig.

NDLA-Naturfag er "hovedkilden" til et heldigitalt naturfag, men det finnes mange andre gode ressurser som f.eks. Naturfag.no, Viten, Bioteknologinemnda, Miljølære for å nevne noen. I tillegg har mange av forlagene gode ressurssider som følger læreverkene, selv om det kanskje er et paradoks og litt juks å bruke disse sidene i denne sammenheng. Utfordringen kan jo gå tilbake til forlagene. Lag nye komprimerte læreverk tilpasset den digitale skolehverdagen.

Da er det bare å rive seg løs, sondere terrenget, bruke mulighetene og ikke minst disiplinere seg ift det LMS man bruker. Mulighetene for buklanding er tilstede. Krasjlanding kan skje både med og uten lærebok!!

Ukas bilde 3

2008-12-02T15:38:00.007-06:00

Det er fremdeles vinter og kaldt ute. Vi er i skrivende stund knapt igang med frost og kulde. Bildet viser et tre på Seljestad iført 15 kalde desembergrader, men med et lite snev av sollys midt på dagen. Nok til å gi stammen litt glød og håp om varmere tider.

En bloggers bekjennelse

2008-12-01T11:30:00.002-06:00

Med en viss skepsis og blanda følelser opprettet jeg min første blogg for 4 uker siden. Lenge etter de første bloggerne, men i god tid før de fleste av mine kolleger. Hvorfor skepsis og hva er så skummelt med en slik måte å ytre seg på? Hva er det med delingskulturen som gjør at mange holder igjen?

Egne erfaringer så langt. Antar at mange kjenner seg igjen. Terskelen for å komme igang er lav og de fleste klarer å forme sin "egen" design med litt prøving og feiling. Selv valgte jeg Google sin www.blogspot.com. Navn på bloggen betyr litt. Bjolavs hjørne er ikke særlig originalt. Burde heller valgt Bloggval. Nåde den som stjeler dette navnet. Skal brukes som navn på min neste blogg. Det er mer svung over "Tanketråder" og "Naturligvis".

Hva skriver man så? Jeg har valgt fokus på IKT og skole, og prøver en tematisk vinkling mot naturfagene. Det er kanskje her prestasjonsangsten kommer inn? Hvordan skrive noe originalt og meningsfyllt. Noe som fenger. Ikke for langt sånn at folk faller av underveis. Gjerne noen linker, henvisninger eller bilder. Og tilslutt ilddåpen: Tør jeg eksponere meg? Erfaren skoleleder og ikke mer å fare med enn dette? Det er vel det som er den største utfordringen for de fleste; tør jeg slippe meg løs? Legge ut ytringene, kommentarene og innspillene mine. Delingskultur; web2.0!

Å lese de mest kjente bloggene innenfor eget fagfelt, f.eks. de 2 ovenfornevnte kan være både en killer og inspirasjon. Killer fordi listen ligger høyt både innholdsmessig og teknisk. Inspirasjon fordi det gir gode tips til en novise. Jeg valgte siste variant og har snoket rundt på en del blogger og sett på utforming og innhold, funnet fram til blogger som mange leser og lagt disse inn på egen blogg som "favoritter". Vips var jeg igang og har dannet mitt eget nettverk av blogger som jeg følger med på, og sannelig var jeg ikke så lite hekta og kan nok ende opp som en bloggoman. Leser mest blogger, kommenterer noen, og produserer langsomt. Dersom 90-9-1 gjelder så er jeg mest til venstre foreløpig men har til hensikt å jobbe meg mot høyre.

Hvem leser min blogg? Ikke så mange men i følge antall treff så er det da noen. Flere enn jeg trodde. Det dukker opp kommentarer og henvisninger fra ukjente og kontakter knyttes. Da det til og med kom en kommentar fra en "bloggkjendis" på min blogg steg selvfølelsen noen hakk. Det betyr at flere enn noen følger med på bloggen min og det inspirerer til å bli en mer aktiv blogger.

Hva med nytteverdien? Det er jo en tidstyv og noe må man ha igjen for all tiden som brukes. Selv ser jeg at dette er en veldig effektiv måte å knytte kontakter og utveksle erfaringer, kunnskaper og ideer innenfor et fagfelt man er opptatt av. I dette tilfelle skole og IKT. Man får mange innspill og kan bla seg videre i sitt nettverk av blogger. Fagstoff og erfaringer spres effektivt og man kan spille videre selv.

Har ikke prøvd blogg ift elever enda men jeg ser at det kan være nyttig i mange sammenhenger. Eksempelvis som en prosess i et fag, som et undervisningsopplegg, produkt i et læringsoppdrag, eller bare som en måte å kommunisere med elever innenfor et fagfelt. Eller hva med å legge ut bilder eller andre produkter som elevene kan kommentere eller diskutere? Et fag kan selvsagt også organiseres og driftes via en blogg men jeg er her litt redd for å gå LMS i næringen.

En bloggers bekjennelse var kanskje en vel ambisiøs tittel. Men det er en tittel som kanskje fenger noen til å lese innlegget. Kanskje du er litt skuffet, men du har iallefall lest deg nedover og da var det ikke helt forgjeves for meg å bruke en time av min tid en mandag kveld! Siden du bare har brukt 2 minutter på å lese dette må minst 30 personer lese mitt innlegg for at jeg tidsmessig skal gå med overskudd. Det har jeg faktisk et lønnlig håp om skal skje!

Ukas bilde 2

2008-11-19T08:39:00.006-06:00

Ukas bilde er tatt en klar oktoberdag på Seljestad. En av disse gnistrende klar dagene med natur i gulbrun høstdrakt som forbereder seg på en lang vinter.

Er det noe galt med bildet?

Skolen i digital utvikling

2008-11-13T03:19:00.048-06:00

Her er det lagt inn korte kommentarer og referat til "Skolen i digital utvikling". Konferanse på Lillestrøm 13-14.11. Ikke komplett referat, stort sett i stikkordsform, egne meninger, mangelfullt og kritisk, men dog. De fleste presentasjonene er nå lagt ut.
Kvalitet i skolen. Hvilken rolle spiller IKT?: Lisbeth Rugtvedt
Gjennomgang av hovedpunkter i stortingsmelding 31. Lære mer, trives og mestre er 3 sentrale begrep.
Rikets tilstand innen IKT. Stor variasjon i skolene og skoleslagene. Trengs mer forskning på hvordan IKT kan utnyttes i skolen. Infrastruktur er relativt god. 60% av lærerne mener at IKT er et viktig verktøy. Tilfanget av læringsressurser er bra. Elevene har høy selvtillit ift bruk av IKT. Ikke entydig bilde av sammenheng mellom bruk av IKT og læringsutbytte, men undersøkelser i enkelte fag,f.eks. naturfag viser positiv sammenheng. Få undersøkelser på dette. Ikke metodene i seg selv men lærers kompetanse som er avgjørende for utbytte. Gode læremidler er avgjørende for å realisere Kunnskapsløftet.
Tiltak. Oppsummere Program for digital kompetanse. Etablere Senter for IKT i utdanningen i 2009 som skal bli en viktig aktør i og for norsk skole. IKT i underveis- og sluttvurderingen. Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser. IKT integreres i den fagspesifikke etter- og videreutdanningen. Lærerkompetanse er nøkkelfaktoren.
Utdeling av ITUs kreativitetspris. Vinneren er Gosen skole og www.kreativfilm.no/
Generelt og lite nytt.
Terningkast 3

"...et avgjørende øyeblikk i utdanningens historie" Ledelse i den digitale skole. Svein Erik Fjeld
Anbefaler boka "The world is flat"(Thomas L Friedman). Den globaliserte kunnskapen. Kunnskap øker i volum og har mange nye arenaer. Utvikling må defineres ift kunnskap og hvordan denne brukes. Store og nye oppgaver i norsk skole; avgjørende tidspunkt. Screenagers(født i 1990-årene) har helt andre rammer og forutsetninger. De er ikke på web1.0 (f.eks. LMS) men web2.0 som er en helt annen arena og kultur. Fare for skolen dersom avstanden blir for stor. Kan medføre kulturkrasj. Skolen kan ikke styre men må lede denne forandringen. Skoleledelse er her viktig. Ledelse i den digitale skole stiller andre forutsetninger ift "gamle" faktorer. Ikke IKT i seg selv som er avgjørende, men bruk av IKT i spesifikke situasjoner. Innen IKT mangler det forskning på praktisk fagdidaktikk. Mer fokus på aktivitespedagogikk.
En god gjennomført presentasjon med tanke på å forstå the screenagers og hvilke utfordringer det gir i skolesammenheng. God tråd fra den spede digitale barndom. Fint foredrag med mange gode poeng. Er vi ved et skille i utdanningssektoren? Bloggen Tanker har et adskillig mer utfyllende innlegg fra dette foredraget
Terningkast 5

Skoleporten-et verktøy for skolelederen
Kort og dårlig presentasjon av Skoleporten. Lite nytt å hente. Skoleporten er et godt verktøy i skolevurderingsammenheng men dette ble for veikt.
Terningkast 1

IKT i grunnopplæringen. Hvilke anbefalinger har KS i ny eKommuneplan. Eva Lian
Uløste oppgaver/utfordringer er digitale skiller, helhetligskoleutvikling inkludert IKT, digital dannelse, bedre digitale ressurser, digital vurdering, mer utnyttelse av digitale verktøy, dokumentere læringsutbytte, formidling av erfaringer og gode eksempler. Skoleeier må vise vilje til å sette IKT på dagsorden. Her kan du lese mer om KS eKommuneplan
Dårlig presentasjon som ga lite nytt.
Terningkast 2

Hvordan kan bruk av LMS gi bedre læring for elevene? Egil Hartberg
Ikke så mye nytt mht bruk av LMS men en grei og sytematisk gjennomgang og refleksjon omkring emnet. Hadde fokus på de 5 områdene innleveringer, prosesskriving, digitale samtaler, testverktøy og samskriving. Ved bruk av innleveringer i LMS er sammensatte tekster et viktig stikkord. Ved prosesskriving er både selve prosessen og responsen dokumentert og samlet på et sted. Den digitale samtalen er bl.a. diskusjonsforum. Mange elever er passive i muntlige diskusjoner men deltar mer skriftlig på nettet. Testverktøy på LMS kan være nyttig i noen sammenhenger, særlig for å sjekke ren faktakunnskap. De aller fleste i salen er brukere av LMS og representerer skoler som har brukt LMS i flere år. Det var en grei presentasjon, dog uten de helt store nyhetene eller problemstillingene.
Terningkast 4

Nytt og nyttig: Norsk selvevaluering for skolene. Ottestad, Egeberg, Vik
ITU Mentor utvikler et system som skolene kan bruke til å evaluere egen virksomhet ift. bruk av IKT. De 6 områdene det er fokus på er ledelse og rammevilkår, ressurser, kartlegging og planlegging, digital kompetanse, pedagogisk praksis, og organisasjon. Evalueringsverktøyet frigjøres 1.12.2008 og kan fritt brukes av norske skoler.
Det var en god presentasjon av et verktøy som kan være nyttig, særlig når skolene skal utvikle strategiplaner for IKT. Les mer om ITUMentor og ITU.
Terningkast 4

World Beside- et læringslaboratorium for framtidens skole Morten Dælhen og Erlend Arge
Presentasjon av et læringsopplegg(energi/drivstoffkilder) som har form av strategispill og simuleringer. Foreløpig på prosjektplan. Finansiert av utdanningsetaten i Oslo. Nye konsept innen biologi (Livet på Librium) og fysikk(Fysikkfryd) er også under utprøving. Noen videregående skoler i Oslo-området prøver ut opplegget. Spørsmål 1 for meg er i hvilken grad skal spill brukes som læringsarena? Av og til kan det være hensiktsmessig. Spørsmål 2 er i hvilken grad de presenterte produktene fenger ungdommen. Kanskje, men det finnes mange gode tilsvarende opplegg på markedet. Men for all del; gi det en sjanse. Les mer om Worldbeside her.
Terningkast 3

The future is not what it used to be Mike Butler
Tok opp problemer ift at endringer i dag skjer raskt og at framtiden er mindre forutsigbar enn før. Dette gir store utfordringer for skoleledere. Presenterte Djanogly City Academy i Nottingham som er en svært framtidsrettet skole ift IKT. Engasjert og god foreleser. En skole det er verdt å besøke. Bloggen Tanketråder har et mer utfyllende kommentarer til dette foredraget
Terningkast 4

Aktiv bruk av elever Roger Wangberg
Stilte med elever fra barne- og ungdomsskoler. Beskrev erfaringer med å opprette og drifte en helt åpen wiki for 6 grunnskoler i Fet kommune. Tobinus(elev i 8.klasse) var med. Han er en støttespiller og ressursperson for Roger. Tobinus bidrar med å programmere og utvikle verktøy for wikien. Reflektert og teknisk dyktig elev. Roger viste eksempler på hvordan elevene laget wiki om konkrete emner(kroppen) og kombinasjon med It`s learning. Lite hærverk ift antall brukere/treff på sidene. Sara(lærer) presenterte wikis som 3. og 4.klassinger på Riddersand skole har laget. Eksempel; skolehverdagen vår oktober 2008. Veldig spennende og gode eksempler på bruk av wikis. Elevene satt online og laget wiki under presentasjonen. Trivlig og sjarmerende seanse og flotte wikis laget av veldig entusiastiske småttinger. Sjekk felleswiki til Fetskolene eller f.eks. wiki til Hovinhøgda skole
Terningkast 6

Samarbeid på weben. Google Apps i skolen Jesper Stormholt
Internett; deling av viten, gruppefellesskap, hastighet, nårsomhelst, hvorsomhelst. Konsumentteknologi øker voldsomt. Tilsvarende kurve i skolesammenheng er mindre bratt. Skolen bør fokusere på kreativitet og innhold og mindre på teknikk. Google apps standard er en pakke produkter som er gratis og reklamefrie. Google Apps Education Edition er også gratis og reklamefri for alle brukere. Sjekk Google Apps for generell informasjon. Google har mye bra å tilby skolene.
Terningkast 3

Digital dømmekraft Kjersti Fjørtoft
Personvernkommisjonen legger fram sin innstilling snart. Tok opp emner som kommisjonen har diskutert. Hva er personvern? Vern av personlig integritet, personopplysninger og privatlivets fred. En del betraktninger omkring begrepet integritet. Personvern for barn og unge dreier seg hovedsaklig om innsyn i skolehverdag og LMS, PC-overvåking, Kameraovervåking i skolegården, Barn og unges holdninger og digital dømmkraft, digital mobbing, bruk og misbruk av bilder og opplysninger om barn. Her kan du lese noen dokumenter gitt ut av kommisjonen. Selve presentasjonen var langsom og det mest matnyttige kom mot slutten. Bloggen Tanker har et adskillig mer utfyllende innlegg fra dette foredraget
Terningkast 3

Eksternalisering og internalisering: En kulturhistorie om læring Thomas Eriksen
Et fyrverkeri av en forelesning med tempo og innhold som vanskelig lar seg referere. Veldig underholdende og mange gode poeng. Går derfor rett til
Terningkast 5

Ukas bilde 1

2008-11-10T11:03:00.005-06:00

Tenkte å bruke bloggen til å presentere egne bilder. Kanskje en gang i uka? I starten blir det nok mest plantebilder. Kom gjerne med en kommentar til bilde eller tekst.

Først ute er torvull(Eriophorm vaginatum) som er en av de vanligste myrullplantene i Norge. Utbredt i myrer og fuktige steder i det ganske land fra kysten og langt oppi fjellheimen. Torvull er lett gjenkjennelig på sine kraftige kritthvite blomsterstender som ser ut som ulldotter. I gamle dager ble denne "ulla" samlet inn og brukt i puter. Myrull er forholdsvis tidlig om våren og ble derfor noen steder brukt som kalendermerke.

IKT for skoleledere

2008-11-03T11:31:00.012-06:00

Jeg har just vært på samling "IKT for skoleledere". Som en del av kompetanseheving for skoleledere skal vi ha enda 3 slike 2-dagers samlinger. Har ikke helt bestemt meg men kanskje jeg hiver meg på den eksamensretta varianten som gir studiepoeng. Litt mer jobb men mer forpliktende opplegg og et spark i baken til meg selv ift å jobbe mer med stoffet.

Etter første samling skal alle opprette egen blogg, skrive innlegg og svare på andres blogginnlegg. Vi skal også opprette wiki. I det hele tatt beveger vi oss inn på domene til web2.0. Veldig spennende og helt sikkert nyttig i skolesammenheng. Utfordringen er å implementere web2.0 for et pedagogisk personale der spriket i kompetanse og motivasjon er stort, og nytenking ift IKT "er skummelt". Kultur for deling av ressurser er et annet problem og en bøyg for enkelte. Jeg har likevel tro på at mange vil se på web2.0 som en nyvinning med mange muligheter i pedagogisk sammenheng. Tenk å bruke wiki som produkt for et større læringsoppdrag, temadag, aksjonsdag eller skoleavis. Det kan bli stilig. ITU har lagt ut artikkelen web2.0 og sosial læring . Lettlest og informativ.

Bildet er lagt inn mest for å se hvordan det tar seg ut. Utforming av bloggen er jo også viktig. Iallefall for å fange leseren. Når leseren først er fanget må innholdet fenge, eller til og med fengsle. Hvem vet? For den spesielt interesserte så er det marisko som er avbildet. Norges vakreste orkide.

Alle blogger har en start

2008-10-27T14:43:00.000-05:00

Her er en spe start på min første blogg. Litt famling i starten må dere regne med. Har ikke tenkt så mye på hverken form eller innhold enda. Følg med og se hva som skjer!