LMS og web2.0

Som en del av "IKT for skoleledere" skal det skrives en prosjektoppgave. Jeg har lyst til å skrive noe om bruk av LMS i en web2.0-verden. Har LMS fremdeles sin berettigelse? Kan web2.0-verktøy overta LMS sin posisjon? Hvordan best organiserer man den digitale skole(jeg tenker da primært rent praktisk på elevenivå)? Jeg trenger noen innspill i form av problemstillinger, litteratur, mm. Har du noe? Svar på blogg eller mail(bjorn.lea@rogfk.no).

Digitale fotspor

Minds on Fire: Open Education, the Long Tail, and Learning 2.0 av John Seely Brown og Richard P. Adler, og Footprints in the Digital Age av Will Richardson i "Educational Leadership" er utgangspunktet for dette blogginnlegget som er en del av 2.nettmøtet i "IKT for skoleledere". Jeg har hengt meg mest opp i "digital footprints".

Et kjapt googlesøk på meg selv ga 31 treff i løpet av 0.06s. Dersom jeg lot maskinen jobbe i 0.17s fikk jeg 269 treff. Imponerende og skremmende. Der var det treff fra studietiden og fram til forrige uke, dvs. et tidsspenn på snaut 30 år. 99% av treffene er dog fra de siste 1-2 årene. Brorparten av mine googletreff er knyttet til web2.0; Facebook, blogg, D&B og Twitter, dvs. ting jeg har aktivt lagt ut eller kommentert. Folk har "fisket" opp navnet mitt, jeg er også en aktiv fisker, og vips er man i et nettverk. Av de mer kuriøse treffene er bloggen til EvaBra som har sitert et av mine innlegg på D&B og ville ta det med i en Bacheloroppgave hun akkurat har avsluttet, og landslaget for medieundervisning som ba om å få bruke et bilde fra bloggen min som månedens bilde. Begge deler er positive "footprints" og en del av web2.0-kulturen.

Men; hvem er jeg og hva er min posisjon? Er jeg en uhildet og fri person som kan ytre seg uhemmet? Har jeg ikke et ansvar som avdelingsleder i vgs eller rådgiver i fylkets opplæringsavdeling. Hva slags agenda og mandat har jeg egentlig i web2.0-verden når jeg uttaler meg om IKT og skole som jo er et fagfelt jeg også jobber med? Det står riktignok på bloggen med liten og gjemt skrift at dette er private meninger osv, men hvem har vel lest det? Dersom en kommende arbeidsgiver googler meg finner vedkommende neppe ting som jeg ikke kan gå god for, men det kan jo være at vedkommende er svært uenig i meningene mine og ikke liker det jeg står for?

Screenagers har nok en lavere terskel for å legge ut festbilder, turbilder, russebilder, mm på f.eks. Facebook. Kult der og da, men kanskje ikke fullt så stilig ovenfor ny arbeidsgiver eller kanskje vordende svigermor. Er man lagt ut i cyberspace så ligger det der, umulig å fjerne. Det var lettere i min egen russetid. Utagerende festbilder ble festet til film og jeg har noen papirkopier som jeg nensomt har sensurert. Men hvor ble det egentlig av negativene?

Web 2.0; IKT for skoleledere

Dette blogginnlegget er skrevet som en del av eksamensopplegget i ”IKT for skoleledere”. Vi skal ha 3 nettsamlinger før sommerferien, 2 tilsvarende etter sommerferien og levering av prosjektoppgave 25.9. Før 1.nettsamling skulle vi lese ”Vil du laste ned web2.0” av Vibeke Kløvstad og Tanja Storsul, lage et blogginnlegg, og kommentere 2 andre blogginnlegg. Det er strålende sommervær på hytta men med laptop så ordner det seg og.

Det er mye å gripe fatt i og kommentere i artikkelen til Kløvstad og Storsul. Jeg plukker ut noe, stiller noen spørsmål og gjør noen små refleksjoner.

Hvordan er egentlig web2.0-kulturen hos en vanlig 17-åring i den videregående skolen? Facebook eller tilsvarende nettsamfunn er ”alle” på. Bilder, filmer, beskjeder og meldinger er mye i bruk her. Venner, mange venner har man på nettsamfunn. Personlig har jeg bare 50 venner på Facebook og det er lite. Men hva er en venn? Hvor er 17-åringen ellers? YouTube ja, Flickr nei? Blogg nei, Wiki nei, Ning nei, Twitter nei. Sånn kan jeg fortsette. Jeg tror at mye av det en vanlig 17-åring(hva nå enn vanlig betyr) har av web2.0-kompetanse er ift sosiale nettverk og delingstjenester som YouTube. Kan dette utnyttes i skolesammenheng? Har det noen læringsverdi? Kan det gi økt læringsutbytte?

Jeg har stor tro på å bruke web2.0-verktøy som læringsarena, særlig plattformer a la wiki og ning. Elever som f.eks. er med på å bygge opp en wiki i faglig sammenheng har mye faglig igjen for det. Stoff produseres, settes sammen og publiseres. Elever som konstruerer kunnskap og eksponerer seg faglig må vel være det optimale for en lærer? Koblingen mot f.eks. Facebook og YouTube er da at elevene er vant med å bruke web2.0-teknologi og har få skrupler mot å prøve ut nye verktøy. De har delingskultur og eksponering av bilder og tekst i blodet, og vet(tror jeg) hvor grensene går ift hva som bør legges ut.

Det er denne kunnskapen og kulturen som skolen og den enkelte lærer må gripe og spille ball med. Skal det lykkes må lærerne selv prøve ut ulike web2.0-verktøy. Man trenger ikke bli en ihuga Facebook-aktør, men opprett en konto og prøv ut litt hva det er, eller blogg, eller Twitter eller annet.

25 grader og sol! Nå må jeg ned å bade. Mitt analoge badetermometer viser 17 grader!

Ukas bilde 7

Åkerminneblom/forglem-meg-ei/Mariauge/forget-me-not(Myosotis arvensis); kjært barn har mange navn. Markblomst som avslutter våren og innleder sommeren. Det er flere anekdoker omkring selve navnet. Fellesnevneren for disse er knyttet til kjærlighet.

Fin er den uansett den står himmelblå med sin gule midte som fungerer som nektarguide for insekter.

LMS

Jeg har vært på flere IKT-samlinger det siste året og det er en utsagn som jeg har hørt av flere som jeg kan tenke meg å lufte litt; nemlig berettigelsen av LMS i en web 2.0-verden. Som om det er noen motsetning mellom bruk av LMS og samtidig være på ulike web 2.0-arenaer. Jeg har hørt noen si at bruk av LMS er et hinder og hemsko for bruk av web 2.0. Tja?

For lærere som såvidt er igang med den digitale skolehverdagen(og dem er det mange av) så tror jeg at bruk av LMS er en god og trygg start. En konsekvent og vid bruk av LMS med alle de muligheter det innebærer mener jeg langt på dekker god digital skolehverdag. Dette inkludert bruk av digitale læringsressurser i faget.

Jeg driver litt med kursing av NDLA og andre digitale læringsressurser, og litt av bunnlinja mi er at den digitale verden er stor og lett å gå seg vill i. Da er det viktig med et godt verktøy for å organisere og drifte fag, og da mener jeg at i dag er LMS mest hensiktsmessig. Elevene har mange fag og mange lærere å forholde seg til i løpet av en skoleuke. Jeg tror at mange elever opplever skoledagen kaotisk og uoversiktelig mht organisering når lærere frigjør seg fra læreboka og tar i bruk digitale læringsressurser, inkludert web 2.0. LMS blir da limet som holder faget sammen og som gjør det ryddig og oversiktelig.

Når det i tillegg skal føres fravær og karakterer, og kravene til skriftlig dokumentasjon er økende så er det også argumenter for å slå et slag for LMS. Web 2.0 applikasjoner er vel også på veg inn i LMS og gir nye muligheter.

Mulig at argumentasjonen er konservativ. Mine erfaringer så langt fra både skolebesøk og kursing på videregående skoler, samt mange år som avdelingsleder tilsier at status pr. idag viser veldig stor forskjell mellom skoler, men også store forskjeller innad i skolene. Mange er ivrige utprøvere av ny teknologi og pedagogikk, men massene må dras langsomt. Da tror jeg at god bruk av LMS er lokomotivet!

Dette må jeg diskutere med noen. Tror jeg tar meg en tur innom D&B som er et bra sted for å diskutere saken.

Implementering digital skole

Etter å ha deltatt på 4 samlinger til sammen 5 kursdager på ”Lederopplæring i IKT” fra oktber 2008 til april 2009 der samtlige ledergrupper ved de videregående skolene i Rogaland har deltatt lager jeg et lite blogginnlegg. Av drøyt 100 deltagere skal ca.25 gå videre på opplegget og avlegge eksamen i september og dermed få 7.5 studiepoeng. Opplegget for lederutviklingen er initiert av opplæringsavdelingen i RFK, men faglig forankret og driftet av It`s learning og NTNU med Arne Krokan som hovedansvarlig for gjennomføringen.

Innholdet har dreid seg om skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet og utfordringene i den digitale skolen. Hva er en egentlig en ”digital innfødt” og hvordan skal vi ”digitale immigranter” forholde oss til en ny kultur? Hva ligger i begrepet digital didaktikk? Bunnlinja er vel hvordan implementere den digitale skolen!

Mye av opplegget har vært rundt web 2.0 og mulighetene her. Som en del av opplæringen skulle ledergruppene på de ulike skolene etablere egen blogg, samt en wiki for skolen med ”Strategiplan for IKT”, dvs. utprøving av web 2.0 i praksis. Hvor mange aktive bloggere eller twittere er det blitt? Hvor mange wikis er aktivt i bruk?

Oppsummering så langt(noen av oss skal gå videre med studiepoeng) er at innholdsmessig så har det vært en fin faglig oppdatering med digitale tanker og ideer satt i system. Det har vært mange ulike bidragsytere og gode eksempler på praktisk digital skoledag.

Men; det er alltid et men! Spørsmålet er likevel hvem som drar lasset på den enkelte skole og hva skjer videre? I forhold til antall vekttall som var samlet i auditoriet og oppfordringer ift både blogg og wiki så er det påfallende mange som ikke prøver ut mulighetene som finnes. Er det tidstyven som igjen er på ferde eller er det andre faktorer som spiller inn? Litt av poenget med kursopplegget må ha vært å løfte IKT-satsingen fra den tekniske delen av IKT og over i den pedagogiske verden. Da må ledergruppene på banen, og da må rektor på banen. Det er lett å gjemme seg bak tidspress og nok en arbeidsoppgave å forholde seg til, men er det ikke det vi driver med; skole og læring? Digital didaktikk og pedagogikk er en del av dagens skole, ikke hver for seg men sammen.

Hva er det som gjør web 2.0 så skummelt for enkelte? Ikke noe å skrive om eller er det graden av eksponering som gjør at mange skygger banen? Hvor offentlige er egentlig skoleledelsen ift en privat eller offentlig sfære som web 2.0 er? Må rektor "tenke seg om" før tanker festes til nettet og passe på å ikke være på kolisjonskurs med arbeidsgiver? Er man redd for å bli konfrontert med egen meninger som ligger i cyberspace for evig og alltid?

Ukas bilde 6

I påvente av et nytt blogginnlegg som jeg har forsømt de siste ukene, og med vår og sommer i blikket så viser jeg et sommerbilde fra i fjor; 2 blomsterfluer som koser seg på en blåknapp(Succisia pratensis).

Blomsterfluer er forøvrig et klassisk eksempel på mimikry.