30.10.2009

Why Wiki

Etter en del ukers intens jobbing med avsluttende prosjektoppgave i "SOS6513 Skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet" i regi av NTNU er produktet endelig ferdig. Selve problemstillingen dreide seg om LMS versus Web 2.0 i en pedagogisk sammenheng, og oppgaven er levert inn i form av en wiki. Grei innlevering; en lenke på mail til sensor.
En del av metodikken vår har vært å samle informasjon via LMS og Web 2.0-verktøy som ning, Twitter, blogger og wiki i tillegg til vanlig intervju. Selve wikien er tradisjonelt bygget opp men vi utnytter de muligheter som finnes til å sette inn ulike medieelementer og hyperlinker i teksten. Vi har altså gjort mer enn å sette strøm på en vanlig oppgave.

Nedenfor er det satt opp en punktliste der noen pluss- og minussider ved å bruke wiki som prosjektprodukt kommer hulter til bulter:
  • Vi var 3 som jobbet sammen om problemstillingen. Med litt geografisk avstand mellom oss var wikien en grei plass og møtes. I tillegg har vi alle 3 vært sammen 2 ganger og hatt 4-5 telefonmøter på vanlig telefon eller Go to meeting.
  • Alle har hele tiden sett hva de andre har skrevet og har fortløpende kommentert, foreslått, endret eller justert de andres bidrag. En veldig nyttig og fruktbar prosess.
  • Wiki har en del muligheter til å sette inn medieelementer og hyperlinker og interne linker. Dette gjør produktet mer spennende, informativt og dynamisk, og har større informasjonsverdi og gjennomslagskraft i forhold til leser.
  • Wikien har en dårlig teksteditor. Dette gjør at selve utformingen av tekst og sider kan bli litt kjedelig
  • Wikien har hatt noen få bugs og har i noen tilfeller levd sitt eget liv. Dette er ikke mer enn man opplever i en vanlig tekstbehandler, rettes kjapt opp, og er følgelig til å leve med.
  • Det har vært enkelt å organisere wikien slik at den ble oversiktelig og lett å navigere i.
  • Innlevering av oppgaven og kommentarer fra veileder underveis har vært enkelt. Det har kun vært å sende en link på mail.
  • Wikien har vært åpen for lesing av hvem som helst underveis. Det er altså en svært åpen og gjennomsiktig prosess som inviterer utenforstående til å bidra.
  • Wikien åpner for å linke eksternt f.eks. til dette blogginnlegget eller diskusjonsforum på Del&bruk. Dette gjør at produktet er tilgjengelig for hvem som helst, og alle som vil kan bidra med innspill og kommentarer.
  • Innspill på wikien vår samler vi senere i en epilog. Produktet er altså dynamisk og kan leve videre etter innlevering.
  • Det har vært en nyttig og lærerik prosess å skrive oppgaven vår som et Web 2.0-produkt, og ta del i og erfare dette på kroppen.
  • Det er skrekkblandet fryd forbundet med å eksponere seg både i skriveprosessen og sluttproduktet. Samtidig er det givende med den respons og tilbakemelding man får fra andre.
Det var 12 punkter; 9.5 med + fortegn og 2.5 med - fortegn. Det gir en klar seier til wiki som produkt. Prøv det du også!

01.10.2009

Videreutdanning IKT


I dag startet en stor satsing på viderutdanning innen IKT blant lærere i den videregående skolen i Rogaland fylkeskommune. 1602 lærere har meldt seg på modul 1 som er en generell og innledende modul, eller modull 4 som mest dreier seg om web 2.0. Hver av modulene er på 15 studiepoeng med avsluttende hjemmeeksamen i februar/mars. Mesteparten av opplegget er organisert via It`s learning supplert med "trøste-og-bære-samlinger" for de som ønsker og trenger det. I løpet av studiet skal det leveres inn 2 oppgaver underveis og en hjemmeeksamen avslutningsvis. Spenende opplegg som legger opp til stor grad av selvstendighet, samtidig som hver student har sin personlige veileder. Kombinert med lærende nettverk på eller mellom skolene så er dette en tiltalende modell.


Det var god stemning og en positiv vibrasjoner på "kick-off" i dag. Veldig spennende å følge et slikt opplegg og se om så mange lærere klarer å gjennomføre studiet. I så fall vil det være et godt løft!

08.09.2009

ITU Monitor; noen kommentarer


Dette blogginnlegget er skrevet som en del av eksamensopplegget i ”IKT for skoleledere”. Årets rapport fra ITU Monitor ble publisert 19.8. Her finner du selve rapporten og her kan du lese Eva 2.0 sin liveblog fra presentasjonen. Noen funn i rapporten har jeg hengt meg opp i og jeg vil kommentere enkelte punkter her:
  • Det digitale gapet mellom grunnskolen og videregående skole som fra før har vært der, har økt ytterligere. Selv om infrastruktur, maskinpark og programvare er på plass så mangler mange elever og lærere særlig i grunnskolen grunnleggende digital kompetanse. Videregående skole har nok også endel runder å gå fremdeles, men trenden her er likevel mer positiv. Hvorfor er det slik? IKT som den 5.basisferdigheten er like gjeldende i grunnskolen som i videregående opplæring. Kan det ha sammenheng med hvordan skoleledelsen trykker på for en endring mht læringskultur? Jeg tror ikke det, men jeg sliter med å se en plausibel årakssammenheng.

  • Mange lærere i vidergående skole bruker PC i administrasjon og planlegging av lærergjerningen, men sliter med god integrering i sin pedagogiske hverdag. Regner med at vi her ser konturene av økt LMS-bruk, men manglende innsikt og vilje til å bruke flere muligheter som ligger i LMS. Det er jo en god start med administrering, planlegging og kommunikasjon via LMS, men da burde neste terskel ikke være avskrekkende høy.

  • Kompetanseheving etterspørres jevnlig fra skolene. Litt morsom observasjon er det da at mange oppgir at den beste kompetansehevingen man får er gjennom egen prøving og feiling, eller kollegaveiledning. Det bekrefter at det foregår mye samarbeid på lærernes arbeidsrom og at "det gode budskap spres". Kanskje skoleledelsen skulle bite seg merke i det og lage forpliktende lærende nettverk internt på skolen. Egen erfaring er også at dersom man passerer en terskel så er det lettere å prøve og feile på egenhånd og lære seg nye ting når behovet oppstår. En fast orakeltjeneste med tilgjengelig e-pedagog eller systemansvarlig kan gjøre terskelen lavere og døren høy. Personlig har jeg mest tro på lav terskel.

  • Interessant å se antydningene til positiv sammenheng mellom elever som bruker IKT moderat og bedre faglig score(jeg klarer ikke skrive skår). Dette i motsetning til elever som bruker IKT lite eller som sitter klistret til PC. Den siste gruppa er vel mer opptatt av spill, film og musikk enn å bruke PC til skolearbeid. At den moderate gruppa gjør det bedre skolefaglig må være et godt argument for "to keep on the good ICT-work".

  • At digital kompetanse og ferdigheter kan lage sosiale skillelinjer er ingen bombe, men et tankekors og en alvorlig utfordring for skolen.

06.08.2009

Skolestart

Skolestart nærmer seg og alle elevene på Vg1 i RFK har bærbar PC/Mac. Grunnmodell PC koster eleven kr.2000 dersom man velger å betale engangsbeløp, kr.2550 dersom man velger avbetaling over 3 år. Det betyr at PC/Mac er godt sponset av fylkeskommunen. Sammenstilt med at alle elever får minst kr.850 pr. år i utstyrsstipend fra Lånekassen så har elevene i praksis gratis PC.

Men hva så? Hva skjer egentlig når elevene begynner på skolen? Mange elever opplever en opptur med nye datamaskiner, men nedtur med lærere som ikke er helt klare for den digitale skolehverdagen. PC som sporadisk blir brukt i en pedagogisk sammenheng og mest fokus på elever som bruker PC til alt annet enn skolearbeid.

Hvorfor er det egentlig slik? Hvorfor tar de digitale skrittene så lang tid? Er det galt med fokus på web 2.0 når et flertall av lærerne strever med web 1.0? Hvorfor strever så mange med lærerrollen og "manglende kustus" når laptopen er en del av klasserommet?

04.08.2009

Ukas bilde 9


Bildet er tatt ved Lomsesanden like utenfor Farsund. Noen hadde hatt seg en dag med kunstnerisk utfoldelse og plassert steiner med litt uvanlig posering rundt omkring på stranda. Stilig og stemningsfullt i solnedgangen!

30.06.2009

Ukas bilde 8

Ukas bilde er et sommerbilde fra Aron Islands i Irland. En staselig
hane fant seg godt tilrette på en fin steinmur og hadde full kontroll over omgivelsene.

18.06.2009

LMS og web2.0


Som en del av "IKT for skoleledere" skal det skrives en prosjektoppgave. Jeg har lyst til å skrive noe om bruk av LMS i en web2.0-verden. Har LMS fremdeles sin berettigelse? Kan web2.0-verktøy overta LMS sin posisjon? Hvordan best organiserer man den digitale skole(jeg tenker da primært rent praktisk på elevenivå)? Jeg trenger noen innspill i form av problemstillinger, litteratur, mm. Har du noe? Svar på blogg eller mail(bjorn.lea@rogfk.no).