Teksten nedenfor er ment som et halvhumoristisk og halvpretensiøst innlegg i Rogaland fylkeskommunes blad "Rogaland i utvikling" 1/2010. Artikkelen er skrevet med mange lenker og henvisninger som leserne kan få tilgang på ved å lese teksten digitalt her på bloggen min.
Snø
Då eg vakna,
Då eg vakna,
skein mitt rom
av den kvite
heilagdom
Blå var dagen.
Bjørki ute
risa rim på
himlens rute
Rjupa einast
kunde trø
i den kvite
skire snø!
Olav H. Hauge sitt vakre dikt "Snø" er i samlinga Under bergfallet fra 1951. Her kan du høre intervju med forfatteren fra 1972.
I skrivende stund er det -12 °C utenfor stuedøra. Bitende kaldt, men vakkert, hardt, klart og til tider et magisk lys. Ypperlige forhold for en fotosafari i nærområdet. Klikk på denne lenken for å se flere vinterbilder. Norske mediers dekning av kuldebølgen har gått verden over. Klikk her for å se hvordan indisk TV presenterer barn på Trysil som leker i snøen. Bikkjekaldt har det vært til tider, men hvorfor sier vi bikkjekaldt? Her kan du lese mer om uttrykket. Snø og is fra a til å er et språkverk på 300 sider med snø- og isterminologi fra urbefolkninger i arktiske strøk, systematisk samlet inn av professor Hans-Jørgen Wallin Weihe. Klikk her for å lese bokomtalen. Hvordan er det egentlig med inuittene? Har de egentlig et velassortert utvalg av ord for snø og is? Les mer om det her.
Professor Thomas Koop ved universitetet i Bielefeld i Tyskland er spesialist på formasjon av iskrystaller. Han har lenge irritert seg over julekort og dekorasjoner med både 5- og 7-kantede snøkrystaller, mens barnelærdom tilsier at snøkrystaller er 6-kantede, og ingen er like. Eller er de det? Sjekk her! Denne videosnutten viser hvordan man kan ta bilder av snøkrystaller og viser også bilder som en av pionerene innen faget har tatt. Klikk her for å se hvordan snøkrystaller dannes, eller her for flere flotte fotografier av snøkrystaller. Klikk her dersom du vil lære å lage kunstig snø, eller klikk deg inn her for å se hva som kan skje når vann på 95 °C møter luft som holder -20 °C. Hvorfor bruker man egentlig salt og ikke sukker på veiene? Her er en animasjon som viser hvorfor isen smelter når veiene saltes.
Vi er jo født med ski på beina, men hvordan er det med bekledningen ellers? Les her om hvordan du skal kle deg riktig i kulden. Hva med en båltur? Arild Monsen har absolutt noen båltriks å lære bort. Trenger du vann til kaffebålet, så kan du ved å klikke her lese om hvordan du kan finne vann i vinterfjellet. Dersom du likevel blir kald trass i rett bekledning og varm drikke, så får du rett og slett tisse i buksa. Les her hvordan skogfrosken Rana sylvatica velger motsatt taktikk idet den kniper igjen hele vinteren og lar urin fungere som frostvæske. Et skittent triks, men frosken er så absolutt sitt ansvar bevisst. Den er tross alt fredet og er i ferd med å fryse i hjel. Les mer her om hvordan dyr og planter er tilpasset å overleve under kalde forhold. Skulle du likevel være uheldig å forfryse deg, så er det greit på forhånd å ha klikket seg inn for å lese om henholdsvis hudvettregler og pleie av frostskader.
Så her sitter du fremdeles og leser denne artikkelen på høyglanset, flott papir! Lettere oppgitt over undertegnede som viser til diverse lenker og utfyllende tekst? Egentlig ”sygt irriteranes”? Alt som er uthevet i teksten er klikkbare hyperlenker. Tenk om du heller hadde artikkelen i digitalt format og opplevde teksten multimodalt (sammensatt tekst), dvs. at du i løpet av gjennomlesningen trykket på lenkene og fikk direkte tilgang på bilder, filmsnutter, animasjoner, lyd og utfyllende informasjon. Det gir en helt annen leseopplevelse. Det er denne hverdagen Opplæringsavdelingen ønsker at elevene i den videregående skolen skal få, og som i mange fag er en virkelighet. Utvikling og bruk av digitale læringsressurser som f.eks. NDLA er med på å øke et slikt tilbud, noe som vil gi elevene en bedre og mer variert skoledag, og økt læringsutbytte.
Du henger med enda? Ikke verst! Da foreslår jeg at du går inn på http://bjolavshjorne.blogspot.com/ der artikkelen ligger digitalt som et blogginnlegg. Sjekk hyperlenkene. Blogg er eksempel på en web 2.0-applikasjon, dvs. de nye deltagerdrevne, interaktive nettjenestene som også er i ferd med å få innpass i skolen. At du både skal lese teksten digitalt og så skrive en kommentar i feltet under blogginnlegget er i overkant av hva jeg kan forvente, eller?
I skrivende stund er det -12 °C utenfor stuedøra. Bitende kaldt, men vakkert, hardt, klart og til tider et magisk lys. Ypperlige forhold for en fotosafari i nærområdet. Klikk på denne lenken for å se flere vinterbilder. Norske mediers dekning av kuldebølgen har gått verden over. Klikk her for å se hvordan indisk TV presenterer barn på Trysil som leker i snøen. Bikkjekaldt har det vært til tider, men hvorfor sier vi bikkjekaldt? Her kan du lese mer om uttrykket. Snø og is fra a til å er et språkverk på 300 sider med snø- og isterminologi fra urbefolkninger i arktiske strøk, systematisk samlet inn av professor Hans-Jørgen Wallin Weihe. Klikk her for å lese bokomtalen. Hvordan er det egentlig med inuittene? Har de egentlig et velassortert utvalg av ord for snø og is? Les mer om det her.
Professor Thomas Koop ved universitetet i Bielefeld i Tyskland er spesialist på formasjon av iskrystaller. Han har lenge irritert seg over julekort og dekorasjoner med både 5- og 7-kantede snøkrystaller, mens barnelærdom tilsier at snøkrystaller er 6-kantede, og ingen er like. Eller er de det? Sjekk her! Denne videosnutten viser hvordan man kan ta bilder av snøkrystaller og viser også bilder som en av pionerene innen faget har tatt. Klikk her for å se hvordan snøkrystaller dannes, eller her for flere flotte fotografier av snøkrystaller. Klikk her dersom du vil lære å lage kunstig snø, eller klikk deg inn her for å se hva som kan skje når vann på 95 °C møter luft som holder -20 °C. Hvorfor bruker man egentlig salt og ikke sukker på veiene? Her er en animasjon som viser hvorfor isen smelter når veiene saltes.
Vi er jo født med ski på beina, men hvordan er det med bekledningen ellers? Les her om hvordan du skal kle deg riktig i kulden. Hva med en båltur? Arild Monsen har absolutt noen båltriks å lære bort. Trenger du vann til kaffebålet, så kan du ved å klikke her lese om hvordan du kan finne vann i vinterfjellet. Dersom du likevel blir kald trass i rett bekledning og varm drikke, så får du rett og slett tisse i buksa. Les her hvordan skogfrosken Rana sylvatica velger motsatt taktikk idet den kniper igjen hele vinteren og lar urin fungere som frostvæske. Et skittent triks, men frosken er så absolutt sitt ansvar bevisst. Den er tross alt fredet og er i ferd med å fryse i hjel. Les mer her om hvordan dyr og planter er tilpasset å overleve under kalde forhold. Skulle du likevel være uheldig å forfryse deg, så er det greit på forhånd å ha klikket seg inn for å lese om henholdsvis hudvettregler og pleie av frostskader.
Så her sitter du fremdeles og leser denne artikkelen på høyglanset, flott papir! Lettere oppgitt over undertegnede som viser til diverse lenker og utfyllende tekst? Egentlig ”sygt irriteranes”? Alt som er uthevet i teksten er klikkbare hyperlenker. Tenk om du heller hadde artikkelen i digitalt format og opplevde teksten multimodalt (sammensatt tekst), dvs. at du i løpet av gjennomlesningen trykket på lenkene og fikk direkte tilgang på bilder, filmsnutter, animasjoner, lyd og utfyllende informasjon. Det gir en helt annen leseopplevelse. Det er denne hverdagen Opplæringsavdelingen ønsker at elevene i den videregående skolen skal få, og som i mange fag er en virkelighet. Utvikling og bruk av digitale læringsressurser som f.eks. NDLA er med på å øke et slikt tilbud, noe som vil gi elevene en bedre og mer variert skoledag, og økt læringsutbytte.
Du henger med enda? Ikke verst! Da foreslår jeg at du går inn på http://bjolavshjorne.blogspot.com/ der artikkelen ligger digitalt som et blogginnlegg. Sjekk hyperlenkene. Blogg er eksempel på en web 2.0-applikasjon, dvs. de nye deltagerdrevne, interaktive nettjenestene som også er i ferd med å få innpass i skolen. At du både skal lese teksten digitalt og så skrive en kommentar i feltet under blogginnlegget er i overkant av hva jeg kan forvente, eller?
