Ukas bilde 8

Ukas bilde er et sommerbilde fra Aron Islands i Irland. En staselig

hane fant seg godt tilrette på en fin steinmur og hadde full kontroll over omgivelsene.

LMS og web2.0

Som en del av "IKT for skoleledere" skal det skrives en prosjektoppgave. Jeg har lyst til å skrive noe om bruk av LMS i en web2.0-verden. Har LMS fremdeles sin berettigelse? Kan web2.0-verktøy overta LMS sin posisjon? Hvordan best organiserer man den digitale skole(jeg tenker da primært rent praktisk på elevenivå)? Jeg trenger noen innspill i form av problemstillinger, litteratur, mm. Har du noe? Svar på blogg eller mail(bjorn.lea@rogfk.no).

Digitale fotspor

Minds on Fire: Open Education, the Long Tail, and Learning 2.0 av John Seely Brown og Richard P. Adler, og Footprints in the Digital Age av Will Richardson i "Educational Leadership" er utgangspunktet for dette blogginnlegget som er en del av 2.nettmøtet i "IKT for skoleledere". Jeg har hengt meg mest opp i "digital footprints".

Et kjapt googlesøk på meg selv ga 31 treff i løpet av 0.06s. Dersom jeg lot maskinen jobbe i 0.17s fikk jeg 269 treff. Imponerende og skremmende. Der var det treff fra studietiden og fram til forrige uke, dvs. et tidsspenn på snaut 30 år. 99% av treffene er dog fra de siste 1-2 årene. Brorparten av mine googletreff er knyttet til web2.0; Facebook, blogg, D&B og Twitter, dvs. ting jeg har aktivt lagt ut eller kommentert. Folk har "fisket" opp navnet mitt, jeg er også en aktiv fisker, og vips er man i et nettverk. Av de mer kuriøse treffene er bloggen til EvaBra som har sitert et av mine innlegg på D&B og ville ta det med i en Bacheloroppgave hun akkurat har avsluttet, og landslaget for medieundervisning som ba om å få bruke et bilde fra bloggen min som månedens bilde. Begge deler er positive "footprints" og en del av web2.0-kulturen.

Men; hvem er jeg og hva er min posisjon? Er jeg en uhildet og fri person som kan ytre seg uhemmet? Har jeg ikke et ansvar som avdelingsleder i vgs eller rådgiver i fylkets opplæringsavdeling. Hva slags agenda og mandat har jeg egentlig i web2.0-verden når jeg uttaler meg om IKT og skole som jo er et fagfelt jeg også jobber med? Det står riktignok på bloggen med liten og gjemt skrift at dette er private meninger osv, men hvem har vel lest det? Dersom en kommende arbeidsgiver googler meg finner vedkommende neppe ting som jeg ikke kan gå god for, men det kan jo være at vedkommende er svært uenig i meningene mine og ikke liker det jeg står for?

Screenagers har nok en lavere terskel for å legge ut festbilder, turbilder, russebilder, mm på f.eks. Facebook. Kult der og da, men kanskje ikke fullt så stilig ovenfor ny arbeidsgiver eller kanskje vordende svigermor. Er man lagt ut i cyberspace så ligger det der, umulig å fjerne. Det var lettere i min egen russetid. Utagerende festbilder ble festet til film og jeg har noen papirkopier som jeg nensomt har sensurert. Men hvor ble det egentlig av negativene?

Web 2.0; IKT for skoleledere

Dette blogginnlegget er skrevet som en del av eksamensopplegget i ”IKT for skoleledere”. Vi skal ha 3 nettsamlinger før sommerferien, 2 tilsvarende etter sommerferien og levering av prosjektoppgave 25.9. Før 1.nettsamling skulle vi lese ”Vil du laste ned web2.0” av Vibeke Kløvstad og Tanja Storsul, lage et blogginnlegg, og kommentere 2 andre blogginnlegg. Det er strålende sommervær på hytta men med laptop så ordner det seg og.

Det er mye å gripe fatt i og kommentere i artikkelen til Kløvstad og Storsul. Jeg plukker ut noe, stiller noen spørsmål og gjør noen små refleksjoner.

Hvordan er egentlig web2.0-kulturen hos en vanlig 17-åring i den videregående skolen? Facebook eller tilsvarende nettsamfunn er ”alle” på. Bilder, filmer, beskjeder og meldinger er mye i bruk her. Venner, mange venner har man på nettsamfunn. Personlig har jeg bare 50 venner på Facebook og det er lite. Men hva er en venn? Hvor er 17-åringen ellers? YouTube ja, Flickr nei? Blogg nei, Wiki nei, Ning nei, Twitter nei. Sånn kan jeg fortsette. Jeg tror at mye av det en vanlig 17-åring(hva nå enn vanlig betyr) har av web2.0-kompetanse er ift sosiale nettverk og delingstjenester som YouTube. Kan dette utnyttes i skolesammenheng? Har det noen læringsverdi? Kan det gi økt læringsutbytte?

Jeg har stor tro på å bruke web2.0-verktøy som læringsarena, særlig plattformer a la wiki og ning. Elever som f.eks. er med på å bygge opp en wiki i faglig sammenheng har mye faglig igjen for det. Stoff produseres, settes sammen og publiseres. Elever som konstruerer kunnskap og eksponerer seg faglig må vel være det optimale for en lærer? Koblingen mot f.eks. Facebook og YouTube er da at elevene er vant med å bruke web2.0-teknologi og har få skrupler mot å prøve ut nye verktøy. De har delingskultur og eksponering av bilder og tekst i blodet, og vet(tror jeg) hvor grensene går ift hva som bør legges ut.

Det er denne kunnskapen og kulturen som skolen og den enkelte lærer må gripe og spille ball med. Skal det lykkes må lærerne selv prøve ut ulike web2.0-verktøy. Man trenger ikke bli en ihuga Facebook-aktør, men opprett en konto og prøv ut litt hva det er, eller blogg, eller Twitter eller annet.

25 grader og sol! Nå må jeg ned å bade. Mitt analoge badetermometer viser 17 grader!