Implementering digital skole

Etter å ha deltatt på 4 samlinger til sammen 5 kursdager på ”Lederopplæring i IKT” fra oktber 2008 til april 2009 der samtlige ledergrupper ved de videregående skolene i Rogaland har deltatt lager jeg et lite blogginnlegg. Av drøyt 100 deltagere skal ca.25 gå videre på opplegget og avlegge eksamen i september og dermed få 7.5 studiepoeng. Opplegget for lederutviklingen er initiert av opplæringsavdelingen i RFK, men faglig forankret og driftet av It`s learning og NTNU med Arne Krokan som hovedansvarlig for gjennomføringen.

Innholdet har dreid seg om skoleutvikling i det digitale nettsamfunnet og utfordringene i den digitale skolen. Hva er en egentlig en ”digital innfødt” og hvordan skal vi ”digitale immigranter” forholde oss til en ny kultur? Hva ligger i begrepet digital didaktikk? Bunnlinja er vel hvordan implementere den digitale skolen!

Mye av opplegget har vært rundt web 2.0 og mulighetene her. Som en del av opplæringen skulle ledergruppene på de ulike skolene etablere egen blogg, samt en wiki for skolen med ”Strategiplan for IKT”, dvs. utprøving av web 2.0 i praksis. Hvor mange aktive bloggere eller twittere er det blitt? Hvor mange wikis er aktivt i bruk?

Oppsummering så langt(noen av oss skal gå videre med studiepoeng) er at innholdsmessig så har det vært en fin faglig oppdatering med digitale tanker og ideer satt i system. Det har vært mange ulike bidragsytere og gode eksempler på praktisk digital skoledag.

Men; det er alltid et men! Spørsmålet er likevel hvem som drar lasset på den enkelte skole og hva skjer videre? I forhold til antall vekttall som var samlet i auditoriet og oppfordringer ift både blogg og wiki så er det påfallende mange som ikke prøver ut mulighetene som finnes. Er det tidstyven som igjen er på ferde eller er det andre faktorer som spiller inn? Litt av poenget med kursopplegget må ha vært å løfte IKT-satsingen fra den tekniske delen av IKT og over i den pedagogiske verden. Da må ledergruppene på banen, og da må rektor på banen. Det er lett å gjemme seg bak tidspress og nok en arbeidsoppgave å forholde seg til, men er det ikke det vi driver med; skole og læring? Digital didaktikk og pedagogikk er en del av dagens skole, ikke hver for seg men sammen.

Hva er det som gjør web 2.0 så skummelt for enkelte? Ikke noe å skrive om eller er det graden av eksponering som gjør at mange skygger banen? Hvor offentlige er egentlig skoleledelsen ift en privat eller offentlig sfære som web 2.0 er? Må rektor "tenke seg om" før tanker festes til nettet og passe på å ikke være på kolisjonskurs med arbeidsgiver? Er man redd for å bli konfrontert med egen meninger som ligger i cyberspace for evig og alltid?