08.09.2009

ITU Monitor; noen kommentarer


Dette blogginnlegget er skrevet som en del av eksamensopplegget i ”IKT for skoleledere”. Årets rapport fra ITU Monitor ble publisert 19.8. Her finner du selve rapporten og her kan du lese Eva 2.0 sin liveblog fra presentasjonen. Noen funn i rapporten har jeg hengt meg opp i og jeg vil kommentere enkelte punkter her:
  • Det digitale gapet mellom grunnskolen og videregående skole som fra før har vært der, har økt ytterligere. Selv om infrastruktur, maskinpark og programvare er på plass så mangler mange elever og lærere særlig i grunnskolen grunnleggende digital kompetanse. Videregående skole har nok også endel runder å gå fremdeles, men trenden her er likevel mer positiv. Hvorfor er det slik? IKT som den 5.basisferdigheten er like gjeldende i grunnskolen som i videregående opplæring. Kan det ha sammenheng med hvordan skoleledelsen trykker på for en endring mht læringskultur? Jeg tror ikke det, men jeg sliter med å se en plausibel årakssammenheng.

  • Mange lærere i vidergående skole bruker PC i administrasjon og planlegging av lærergjerningen, men sliter med god integrering i sin pedagogiske hverdag. Regner med at vi her ser konturene av økt LMS-bruk, men manglende innsikt og vilje til å bruke flere muligheter som ligger i LMS. Det er jo en god start med administrering, planlegging og kommunikasjon via LMS, men da burde neste terskel ikke være avskrekkende høy.

  • Kompetanseheving etterspørres jevnlig fra skolene. Litt morsom observasjon er det da at mange oppgir at den beste kompetansehevingen man får er gjennom egen prøving og feiling, eller kollegaveiledning. Det bekrefter at det foregår mye samarbeid på lærernes arbeidsrom og at "det gode budskap spres". Kanskje skoleledelsen skulle bite seg merke i det og lage forpliktende lærende nettverk internt på skolen. Egen erfaring er også at dersom man passerer en terskel så er det lettere å prøve og feile på egenhånd og lære seg nye ting når behovet oppstår. En fast orakeltjeneste med tilgjengelig e-pedagog eller systemansvarlig kan gjøre terskelen lavere og døren høy. Personlig har jeg mest tro på lav terskel.

  • Interessant å se antydningene til positiv sammenheng mellom elever som bruker IKT moderat og bedre faglig score(jeg klarer ikke skrive skår). Dette i motsetning til elever som bruker IKT lite eller som sitter klistret til PC. Den siste gruppa er vel mer opptatt av spill, film og musikk enn å bruke PC til skolearbeid. At den moderate gruppa gjør det bedre skolefaglig må være et godt argument for "to keep on the good ICT-work".

  • At digital kompetanse og ferdigheter kan lage sosiale skillelinjer er ingen bombe, men et tankekors og en alvorlig utfordring for skolen.

2 kommentarer:

Arne Krokan sa...

Det er nok mye som ikke kommer fram gjennom ITU monitor også, blant annet hvorvidt lærerne endrer undervisningsopplegget (pedagogisk praksis) når de bruker IKT i forhold til tidligere praksis. Jeg mener dette er et sentralt poeng, og at en interessant pedagogisk bruk forutsetter et mer konstruktivistisk pedagogisk perspektiv. Mye av utfordringene for lærerne blir kanskje å finne ut hvordan dette skal gjøres i praksis. Og her tror jeg det er dårlig med kurs å støtte seg til. Kursene får lett preg av å være verktøyorienterte. Derfor tror jeg også mange lærere sier det de har lært mest av er egen prøving og feiling. Men jeg er overbevist om at det går an å sette denne prøvingen og feilingen i system, slik at en kan lære av andre feil også. Jfr aktiviteter i delogbruk.
-arne

elisa sa...

En svært god oppsummering. Du skriver at "infrastruktur er på plass", men tror fortsatt det er store variasjoner her. Skoler er veldig ulike, og mangfoldet er stort. Det er i hvert fall min (uvitenskapelige) erfaring. :-)